svensk skribent From Wikipedia, the free encyclopedia
Erik Johan Stagnelius (født 14. oktober 1793 i Gärdslösa på Öland, død 3. april 1823 i Stockholm) var en svensk romantisk dikter.
| Erik Johan Stagnelius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1793[1][2][3][4] Gärdslösa[1] | ||
| Død | 3. apr. 1823[1][2][3][4] (29 år) Maria Magdalena församling[1] Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, dramatiker, filosof, lyriker | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Partner(e) | Constance Mathilda Jaquette Magnét | ||
| Søsken | Pehr Christopher Stagnelius | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Maria Magdalena kyrkogård | ||
Stagnelius stammet fra presteslekter både på fars- og morssiden. Faren, Magnus Stagnelius, var professor i gresk, en tid sogneprest i Gärdslösa på Öland, siden biskop i Kalmar stift. I 1811 begynte Erik Johan å studere ved Lunds universitet, men i 1812 flyttet han til Uppsala og avla eksamen der i 1814. Han ble ansatt i kanselliet i Stockholm, og levde her inntil sin død i 1823.
Bare en mindre del av Stagnelius’ diktning ble utgitt i hans levetid: heksameterdiktet «Wladimir den store» (1817), tre hefter Liljor i Saron (1821) og sørgespillet Bacchanterna eller Fanatismen (1822), alle tre anonymt. Den første samlede utgaven av hans dikt ble foretatt av Lorenzo Hammarsköld 1824–26.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
