From Wikipedia, the free encyclopedia
Erich Adickes (født 29. juni 1866 i Lesum, død 8. juli 1928 i Tübingen) var en tysk filosof.
Erich Adickes | |||
---|---|---|---|
Født | 29. juni 1866[1][2][3][4] Lesum[4] | ||
Død | 8. juli 1928[1][5][6][2] (62 år) Tübingen[7] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, universitetslærer, gymnaslærer | ||
Akademisk grad | Doktorgrad (1887–)[8] professor (1895–) (studieretning: filosofi, utdannet ved: Christian-Albrechts-Universität zu Kiel) | ||
Utdannet ved | Eberhard-Karls-Universität Tübingen Christianeum (–1884) Humboldt-Universität zu Berlin (elev av: Friedrich Paulsen, studieretning: filosofi) | ||
Barn | Wilhelm Diedrich Adickes | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
Gravlagt | Stadtfriedhof Tübingen | ||
Medlem av | Tübinger Burschenschaft Derendingia |
Adickes ble utnevnt etter Christoph von Sigwart til professor i filosofi i Tübingen i 1904. Adickes filosofiske standpunkt kan betegnes som moderat kantianisme med sterke realistiske forbehold.[trenger referanse] Blant hans skrifter kan nevnes: Kants Systematik als systembildender Faktor (1887), Kant contra Haeckel (1901, 2. opplag 1906), og stridstidsskriftene Kant und die Als-ob-Philosophie (1927). Sin egentlige betydning fikk allikevel Adickes som Kantfilolog; han utgav den prøyssiske vitenskapsakademiets store Kantutgave Kants handschriftlicher Nachlass (3 bind, 1911-14) samt Kantstudien og Kants Opus postumum dargestellt und beurteilt (1920).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.