Ludwig Erhards første regjering

Ludwig Erhards første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 16. oktober 1963 til 26. oktober 1965. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU).

Ludwig Erhard (CDU eller partiløs^[1]) – kansler
Erich Mende (FDP) – visekansler og minister for indretyske forhold
Gerhard Schröder (CDU) – utenriksminister
Kai-Uwe von Hassel (CDU) – forsvarsminister
Hermann Höcherl (CSU) – innenriksminister
Rolf Dahlgrün (FDP) – finansminister
Ewald Bucher (FDP) – justisminister
Kurt Schmücker (CDU) – økonomiminister
Theodor Blank (CDU) – arbeids- og sosialminister
Werner Schwarz (CDU) – fødevare-, landbruks- og skogsminister
Hans-Christoph Seebohm (CDU) – transportminister
Paul Lücke (CDU) – bygningsminister
Bruno Heck (CDU) – familieminister
Elisabeth Schwarzhaupt (CDU) – helseminister
Hans Lenz (FDP) – forskningsminister
Walter Scheel (FDP) – bistandsminister
Heinrich Krone (CDU) – minister uten portefølje
Richard Stücklen (CSU) – post- og kommunikasjonsminister
Hans Krüger (CDU) – minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre
Alois Niederalt (CSU) – minister for forbindelser med Forbundsrådet og delstatene
Werner Dollinger (CSU) – skatteminister

Endringer

16. juni 1964 – Ludger Westrick (CDU) etterfølger Krone som minister uten portefølje.
1. april 1965 – Karl Weber (CDU) etterfølger Bucher som justisminister.
19. februar 1964 – Ernst Lemmer (CDU) etterfulgte Krüger som minister for fordrevne

Referanser