Erbium

Erbium
	Basisdata
Navn	Erbium
Symbol	Er
Atomnummer	68
Utseende	sølvhvit glinsende
	Plass i periodesystemet
Periode	6
Blokk	f
Kjemisk serie	lantanoider
	Atomegenskaper
Atomvekt	167,26 u
Empirisk atomradius	175,7 pm
Kalkulert atomradius	226 pm
Kovalent atomradius	157 pm
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f12 6s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 30, 8, 2
Oksidasjonstilstander	3
Krystallstruktur	heksagonal
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	1 522 °C
Kokepunkt	2 510 °C
Molart volum	18,4 · 10-6 m³/mol
Tetthet	9 066 kg/m³
Fordampningsvarme	292,88 kJ/mol
Smeltevarme	17,15 kJ/mol
Lydfart	2 830 m/s
	Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,24
Spesifikk varmekapasitet	168 J/(kg · K)
Termisk konduktivitet	14,3 W/(m · K)
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Erbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Er og atomnummer 68.

Quick Facts Navn, Symbol ...

Close

Erbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikerern Carl Gustaf Mosander. Mosander undersøkte stoffet yttria fra mineralet gadolinitt, og separerte det i tre forskjellige oksider som han kalt yttria, erbia og terbia. På dette tidspunktet var imidlertid erbia og terbia forvekslet, og i 1860 ble terbia omdøpt til erbia, og i 1877 ble det som opprinnelig var kalt erbia omdøpt til terbia. Det antatt rene erbiumoksidet viste seg å også inneholde grunnstoffene scandium, holmium, thulium og ytterbium, noe som senere ble vist av den franske kjemikeren Marc Delafontaine. Rent erbiumoksid ble fremstilt i 1905 av den franske kjemikeren Georges Urbain og den amerikanske kjemikeren Charles James uavhengig av hverandre. Forholdsvis rent metallisk erbium ble først fremstilt i 1934 av de tyske kjemikerne Wilhelm Klemm og Heinrich Bommer. Metoden de brukte var å redusere en blanding av erbiumklorid og kaliumklorid med kalium-damp.

Erbium har fått sitt navn etter Ytterby gruve i Vaxholm kommune i Stockholms skjærgård.

Erbium er et mykt og smibart sølvhvitt metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall. Det oksiderer ikke like raskt i luft som noen av de andre sjeldne jordmetallene, og får et grått oksidsjikt. Ved høyere temperaturer forbrenner det til erbiumoksid (Er₂O₃), og i vann reagerer det under dannelse av hydrogen og hydroksid. Erbium løses opp i mineralsyrer, også her under dannelse av hydrogen. Erbiumsalter har rosa farge, og grunnstoffet har skarpe karakteristiske absorpsjonslinjer i synlig lys, ultrafiolett og nær-infrarød.

Isotoper

Naturlig forekommende erbium består av 6 stabile isotoper: ¹⁶²Er (0,14 %), ¹⁶⁴Er (1,61 %), ¹⁶⁶Er (33,61 %), ¹⁶⁷Er (22,93 %), ¹⁶⁸Er (26,78 %) og ¹⁷⁰Er (14,93 %). I tillegg er 29 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er ¹⁶⁹Er med halveringstid 9,4 dager, ¹⁷²Er med halveringstid 49,3 timer, ¹⁶⁰Er med halveringstid 28,6 timer, ¹⁶⁵Er med halveringstid 10,36 timer og ¹⁷¹Er med halveringstid 7,5 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 4 timer, og de fleste kortere enn 4 minutter.^[1]

CAS-nummer: 7440-52-0

Erbium forekommer ikke naturlig i ren form, men finnes i mineralene monazitt, gadolinitt, xenotim og euxenitt. Det er et meget sjeldent grunnstoff med 3,8 ppm andel i jordskorpen. Den viktigste kommersielle kilden er fra xenotime, euxenitt og i de seneste årene: leire i det sørlige Kina. Årlig produseres det omkring 500 tonn erbiumoksid på verdensbasis.

Erbiumoksid er det eneste tilsetningsstoffet som gir glass en rosa farge. Det tilsettes i optisk fiber for bruk i optiske forsterkere. Erbium brukes også som nøytronfanger i kjernefysisk teknologi. Videre brukes erbium som tilsetningsstoff i metallurgien.