Emile Zolas liv
amerikansk film fra 1937 From Wikipedia, the free encyclopedia
Emile Zolas liv (originaltittel: The Life of Emile Zola) er en amerikansk biografisk dramafilm fra 1937 som omhandler den franske forfatteren Émile Zolas liv og virke. Regi er ved William Dieterle. Rollen som Zola spilles av Paul Muni.
| Emile Zolas liv | |||
|---|---|---|---|
| orig. The Life of Emile Zola | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Biografisk drama | ||
| Utgivelsesår | 1937 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 116 min. | ||
| Aldersgrense | Alle (1937) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | William Dieterle | ||
| Produsent | Henry Blanke | ||
| Manusforfatter | Norman Reilly Raine Heinz Herald Geza Herczeg | ||
| Musikk | Max Steiner | ||
| Sjeffotograf | Tony Gaudio | ||
| Klipp | Warren Low | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Paul Muni Gale Sondergaard Joseph Schildkraut | ||
| Prod.selskap | Warner Bros. | ||
| Premiere | 11. august 1937 (USA) 27. desember 1937 (Norge) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Den ble belønnet med tre Oscar, inkludert i kategorien for Beste film.
Handling
Zolas liv følges fra han er fattig kunstner til han får gjennomslag i Dreyfus-saken, som blir fremstillet i alle sine faser. Parallelt med at Dreyfus blir gjeninnsatt i hæren, dør Zola av kullosforgiftning i sitt hjem.
Handlingen strekker seg fra 1862 til 1902.
Om filmen
I år 2000 ble Emile Zolas liv innlemmet i USAs Library of Congress' National Film Registry på grunn av sin betydning for kulturarven (inklusjonskriteriet var at filmen ble ansett for å være «culturally, historically, or aesthetically significant»).[1]
Journalisten Sven Egil Omdal beskrev den i 2010 på følgende måte: «Flott manus, i respekt for temaet. God film for dem som liker taler».[2]
Den ble forbudt i Frankrike av politiske årsaker. Først i 1952 ble den tillatt vist i Frankrike.[3]
Rollebesetning
- Paul Muni – Émile Zola
- Gale Sondergaard – Lucie Dreyfus
- Joseph Schildkraut – Kaptein Alfred Dreyfus
- Gloria Holden – Alexandrine Zola
- Donald Crisp – Maitre Labori
- Erin O'Brien-Moore – Nana
- John Litel – Charpentier
- Henry O'Neill – Oberst Picquart
- Morris Carnovsky – Anatole France, Zolas venn
- Louis Calhern – Major Dort
- Ralph Morgan – Commander of Paris
- Robert Barrat – Major Walsin-Esterhazy
- Vladimir Sokoloff – Paul Cézanne
- Grant Mitchell – Georges Clemenceau
- Harry Davenport – Stabssjefen
- Robert Warwick – Major Henry
- Charles Richman – Monsieur Delagorgue
- Gilbert Emery – Krigsministeren
- Walter Kingsford – Oberst Sandherr
- Paul Everton – Assisterende stabssjef
- Montagu Love – Monsieur Cavaignac
- Frank Sheridan – Monsieur Van Cassell
- Lumsden Hare – Mr. Richards
- Marcia Mae Jones – Helen Richards
- Florence Roberts – Madame Zola, Zolas mor
- Dickie Moore – Pierre Dreyfus, kaptein Dreyfus' sønn
- Rolla Gourvitch – Jeanne Dreyfus, kaptein Dreyfus' datter
Priser
Filmen ble belønnet med tre Oscar (beste film, beste manus og beste mannlige birolle), og nominert i ytterligere syv kategorier. Den ble i tillegg belønnet med prisen for beste film ved New York Film Critics Circle Awards, og Paul Muni vant prisen som beste skuespiller.[1]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.