From Wikipedia, the free encyclopedia
Egils Levits (født 30. juni 1955 i Riga) er en latvisk jurist og politiker. Han var sitt lands president fra 2019 til 2023.
Egils Levits | |||
---|---|---|---|
Født | 30. juni 1955[1] (69 år) Riga | ||
Beskjeftigelse | Dommer, jurist, politiker, advokat | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Riga State Gymnasium No.2 Lettisches Gymnasium Münster (–1973) Universität Hamburg (–1986) | ||
Far | Jonass Levits | ||
Mor | Ingeborga Levite | ||
Parti | Latvijas Ceļš | ||
Nasjonalitet | Sovjetunionen Vest-Tyskland Latvia | ||
Medlem av | Baltic Historical Commission | ||
Utmerkelser | Trestjerneordenen Anerkjennelseskorset 1. klasse av Jaroslav den vises orden[2] Terra Mariana-korsets ordenskjede (2023)[3] | ||
Nettsted | www | ||
Levits ble født inn i en familie der faren var jødisk.[4] Moren ble deportert i 1949.[5]
Familien utvandret til Vest-Tyskland i 1972[6] og Levits tok gymnaset ved Lettisches Gymnasium Münster.[7] Han studerte juss og statsvitenskap ved Universität Hamburg.[6] Fra 1984 til 1986 arbeidet han som vitenskapelig medarbeider ved Universität Kiel.
Mot slutten av 1980-årene engasjerte han seg for Latvias selvstendighet fra Sovjetunionen. Han var blant annet aktiv i Latvias folkefront. Levits var blant forfatterne av erklæringen om gjenopprettelse av uavhengigheten som det øverste råd i Den latviske sosialistiske sovjetrepublikk vedtok 4. mai 1990.[6]
Fra 1992 til 1993 var Levits ambassadør til Tyskland og Sveits. I 1993 ble han valgt til nasjonalforsamlingen, Saeima, på listen til Latvijas Ceļš (Latvias veg). Han ble så medlem av regjeringen til statsminister Valdis Birkavs (1993–1994) der han var visestatsminister, justisminister og fungerende utenriksminister.[6] Etter det drøye året som regjeringsmedlem var han fra 1994 til 1995 på nytt ambassadør, denne gang til Østerrike, Sveits og Ungarn.[6]
I 1995 ble han dommer i Den europeiske menneskerettsdomstol og i 2004 dommer i Domstolen i Den europeiske union. Levits har også vært mekler ved OSSEs forliks- og voldgiftsrett samt medlem av Den faste voldgiftsdomstolen.[6]
Levits var presidentkandidat i 2011 og 2015, da som kandidat fremmet i parlamentet av Nasjonal allianse. I 2015 kom han på andreplass, etter Raimonds Vējonis.[6]
Ved presidentvalget i parlamentet 29. mai 2019 ble Levits valgt til president i første runde med 61 stemmer for og 32 mot.[8][9] Juris Jansons og Didzis Šmits var også kandidater i valget.
Levits avla presidenteden og tiltrådte presidentembetet 8. juli 2019.[10][11]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.