nederlandsk matematiker, fysiker, informatiker og ingeniør From Wikipedia, the free encyclopedia
Edsger Wybe Dijkstra (født 11. mai 1930 i Rotterdam i Nederland, død 6. august 2002 i Nuenen) var en nederlandsk fysiker og informatiker. Han var med på å grunnlegge informatikk som vitenskap.
| Edsger Dijkstra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Edsger Wybe Dijkstra 11. mai 1930[1][2][3][4]  Rotterdam (Nederland)[5][6] | ||
| Død | 6. aug. 2002[1][2][7][8] (72 år) Nuenen (Nederland)[9][6][10] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, informatiker, ingeniør, universitetslærer | ||
| Embete | Professor i informatikk | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden (1948–1956) (studieretning: fysikk, matematikk)[6] Gymnasium Erasmianum (–1948)[6] Universitetet i Amsterdam (1956–1959) (akademisk grad: ph.d., studieretning: informatikk)[11][6] University of Cambridge (1951–1951) (field of training: programmering)[11] | ||
| Doktorgrads- veileder | Adriaan van Wijngaarden (1959)[12] | ||
| Ektefelle | Maria C. Debets[13][14] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[6] | ||
| Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen American Academy of Arts and Sciences Association for Computing Machinery (1994–) (ACM Fellow)[15] | ||
| Utmerkelser | |||
| Arbeidssted | Technische Universiteit Eindhoven, University of Texas at Austin | ||
| Fagfelt | Informatikk | ||
| Utdannelse | Hovedfag i teoretisk fysikk (Universitetet i Leiden) Doktorgrad ved Universitetet i Amsterdam | ||
| Doktorgrads- studenter | |||
| Kjent for | Dijkstras algoritme, semaforer, Dining philosophers problem, ALGOL m.fl. | ||
I 1945 begynte Edsger Dijkstra på Universitetet i Leiden, der han studerte teoretisk fysikk. Sommeren 1951 lærte han seg programmering på et sommerkurs. Han begynte å arbeide deltid for Det matematiske senter i Amsterdam i mars 1952, noe som gjorde ham enda mer interessert i programmering. Edsger tok sin grad i fysikk så raskt som mulig, og konsentrerte seg deretter om programmeringen.
I 1973 fikk Edsger Dijkstra en forskerstilling ved Burroughs Corporation i USA. Han mottok Turingprisen i 1972. Han flyttet til Austin i Texas i 1984. Samme år fikk han en stilling på universitetet i Austin i informatikkavdelingen. Denne stillingen beholdt han inntil han gikk av med pensjon i 2000.
I 1956 utarbeidet Edsger Dijkstra en algoritme for å finne korteste veier fra et utgangspunkt til alle andre knutepunkter i en retningsbestemt graf. Algoritmen er kjent som Dijkstras algoritme. I 1960-årene begynte han å bruke ideen om gjensidig utelukkelse i kommunikasjonen mellom en datamaskin og dens tastatur. Denne teknikken er brukt i stort sett alle CPUer og RAM-moduler, siden IBM begynte å bruke den i 1964.
Senere formulerte og løste han problemet med de spisende filosofer, som viser hva som skjer når mange programmer skal dele få ressurser. Han var videre med på å designe programmeringsspråket ALGOL, som var et av de første høynivåprogrammeringsspråkene.
Edsger Dijkstras mest kjente uttalelse er tittelen på artikkelen «Go To Statement Considered Harmful» («Go To-instruksjoner betraktes som skadelig»).[24] Dijkstras budskap var at det er vanskelig å beholde oversikten i programmer som bruker kommandoer av typen «gå til sted-i-programmet», og det er dermed større risiko for at de inneholder feil.
Gjennom hele sin karriere som forsker produserte Dijkstra nummererte notater om sine ideer og resultater. Disse er senere blitt kjent som EWD-dokumenter. Notatene ble distribuert som fotokopier, og kopier av kopier, som en type vitenskapelige kjedebrev.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
