norsk ingeniør og matematiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Edgar Bonsak Schieldrop (født 8. mars 1891 i Brooklyn, USA, død 12. juni 1965) var en norsk ingeniør og matematiker.[2]
| Edgar Bonsak Schieldrop | |||
|---|---|---|---|
 Edgar Bonsak Schieldrop rundt 1940 | |||
| Født | 8. mars 1891 Brooklyn, USA | ||
| Død | 12. juni 1965 (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, matematiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne (1922) (akademisk grad: dr.scient., studieretning: mekanikk)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | Élie Cartan (1922)[1] | ||
| Barn | Bonsak Schieldrop | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
Han var sønn av ingeniør Bonsak Kristian Gotaas Schieldrop (1859–1919) og Anna Borum (1866–1945) og vokste opp i Kristiansand og Bergen. Faren var av Schjelderup (slekt). I 1918 giftet Edgar seg med Karen Johanssen (1893–1976), som blant annet var av slekten Midelfart. Deres sønn Bonsak Schieldrop (1927–2001) ble ingeniør og anerkjent jazzmusiker.
Han var utdannet som bygningsingeniør ved Norges tekniske høgskole i Trondheim (1910–16), der han ble første formann i Studentersamfundet i Trondhjem.
Høiskolen vil gjøre dere til studerende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studenter. Den er blind som ikke øiner kløften mellom disse to ords betydning. Den som blott er det første uten å være det annet, han blir ingen mann, intet helt menneske - han kan i høiden drive det til professor.
Edgar Bonsak Schieldrop[3]
Fra 1919 var han dosent innen fagene mekanikk og matematikk samme sted. Edgar studerte i Paris 1920–21 med blant annet Élie Cartan, og i Berlin 1921–22 med Albert Einstein og Max Planck. Han ble Dr. ès sciences i 1922 i Paris på avhandlingen Sur une classification des accélérations avec applications aux théorèmes généraux. Fra 1929 til 1961 var han professor i anvendt matematikk ved Universitetet i Oslo.
Han skrev arbeider om mekanikk, hydrodynamikk og relativitetsteori, var kanskje mest opptatt av de formelle sidene ved mekanikken, og av dens aksiomatiske grunnlag. Han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1927 og i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1928.
Han var utadvendt og engasjert i teknologiske og andre samfunnsmessige problemer. Han skrev gode og utbredte populærvitenskapelige bøker, og var kjent som en virtuos foreleser og foredragsholder. Han satt som formann i Den Polytekniske Forening (1936–41) og var styreformann i NRK i 1940.
Schieldrop ble en viktig person innen den norske radikalismen. I 1958 trykket avisen Orientering foredraget «På skilleveien i dette angstens og håpets århundre» som han holdt i Den Norske Ingeniørforening. Foredraget dannet grunnlaget for en «viktig artikkelserie der fremtredende norske vitenskapsmenn skulle skissere en håpets vei for et samfunn som knelte under vekten av pessimisme og atomopprustning».
Som ingeniør var Schieldrop opptatt av det muliges kunst. Han skrev: «I dag må signalet lyde som i Napoleons dager: Dristighet, dristighet og atter dristighet. Realisten i dag må være en fantast! For en virkelig realist i vårt århundre er bare den som i sine vyer kan svinge seg opp på høyde med tidens mulighet». Schieldrop ville utarbeide en «realitetens eventyrbok» som han ville henge opp for verden, peke på og si: «Se, dette kan vi i dag gjøre med vår jord.»
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
