Remove ads
Dyp hjernestimulasjon eller DBS (av eng.: deep brain stimulation) er en fellesbetegnelse for en gruppe behandlinger som innebærer nevrokirurgisk implantasjon av elektroder dypt inne i hjernen, samt et medisinsk apparat (styringsenhet) som kalles en hjernestimulator eller hjernepacemaker (av eng. brain pacemaker) som sender elektriske impulser via elektrodene til spesifikke deler av hjernen. Styringsenheten drives av batterier og plasseres under huden på brystet eller magen.
Behandlingen tilbys typisk til pasienter som ikke har god nok effekt av legemiddelbehandling. Inngrepet brukes mest til å behandle bevegelsesforstyrrelser, som alvorlig tremor, rigiditet og bradykinesi ved Parkinsons sykdom, essensiell tremor, og primær dystoni, men det kan også benyttes til å behandle alvorlig kronisk klasehodepine (selvmordshodepine)[1] og forsøksvis også noen andre tilstander (som alvorlig depresjon og tvangslidelse) der tradisjonelle medisiner ikke virker godt nok.[2] Det er også forsøksvis gjort studier med DBS mot Alzheimers sykdom, anorexia nervosa og Gilles de la Tourettes sykdom, men så langt[når?] har svarene ikke vært konklusive.
Remove ads
DBS mot bevegelsesforstyrrelser tilbys (per 2016) ved to sykehus i Norge; St. Olavs hospital i Trondheim og Rikshospitalet i Oslo.[3] Behandlingsformen er blant annet aktuell for pasienter med komplisert Parkinsons sykdom, der effekten av medisiner ikke er tilstrekkelig. Det er ingen absolutt aldersgrense for en slik operasjon, men per 2016 var det få pasienter over 70 år som ble operert. Behandlingen demper bevegelsessymptomer, som skjelving, stivhet og langsomhet eller ufrivillige bevegelser som følge av medikamentbruk. Den vil imidlertid ikke lindre symptomer som ustøhet og tale- eller svelgevansker. DBS påvirker heller ikke årsakene til Parkinsons sykdom, slik at sykdommen vil fortsette å utvikle seg. Noen kan oppleve redusert taleevne og økende ustøhet etter operasjonen. Disse bivirkningene skyldes imidlertid ikke en forverring, men at pasienten som regel får økt bevegelighet etter inngrepet.[4]
Remove ads
DBS mot klasehodepine har på 2010-tallet og tidlig på 2020-tallet vist seg å være en svært effektiv behandling. Behandlingen tilbys pasienter med refraktær kronisk klasehodepine, når alternativene ikke gir godt nok resultat. Norske pasienter blir imidlertid ikke operert i Norge per 2022, men sendes til London for å få det utført av britiske nevrokirurger. Der har man tatt i bruk avansert MR-assistert billeddiagnostikk for å plassere elektrodene med størst mulig nøyaktighet (i nedre posteriore hypothalamus).[5][6] Dette fordi riktig plassering er svært essensielt for resultatet. Inngrepet kalles gjerne «hypotalamisk DBS» og benyttes også suksessfullt mot SUNCT.[7]
I Norge har man manglet MR med nødvendig kapasitet til å utføre denne typen inngrepet med høy nok nøyaktighet. Ved St. Olavs hospital i Trondheim fikk man imidlertid installert en Siemens MAGNETOM Terra System av typen 7T MR (kapasiteten er 7 Tesla) i 2019. Maskinen ble tatt i bruk i desember 2019, og disponeres av sykehuset sammen med NTNU til nasjonal infrastruktur innen nevrovitenskapelig forskning.[8] Investeringen var på omkring 100 millioner NOK.[9]
Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT) gjennomførte fra desember 2021 til februar 2022, på oppdrag fra Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine, en kvalitativ forstudie i forbindelse med planleggingsfasen av en behandlingsstudie på kronisk klasehodepine, for å avklare om avansert kirurgisk inngrep med dyp hjernestimulering kan være effektiv som behandling. Formålet med forstudien var å undersøke hvordan representanter for pasienter med kronisk klasehodepine reflekterer omkring etiske og praktiske aspekter vedrørende planlagt studiedesign. Hensikten var å bidra til brukerinvolvering og medvirkning i den planlagte behandlingsstudien.[10]
Remove ads
Selve inngrepet foregår ofte mens pasienten er våken og under lokalbedøvelse. På den måten kan man under inngrepet, med klinisk vurdering av den våkne pasienten, få til en optimal plassering av elektrodene.[11] Optimal bruk av MR-teknikker gir imidlertid en alternativ mekanisme for kirurgene for å bekrefte at de har truffet rett sted. Dette fjerner også behovet for at pasientene må være våkne under inngrepet, noe som kan være svært traumatisk for noen.[6]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads