krypdyrfamilie From Wikipedia, the free encyclopedia
Dvergboaer er en familie av slanger som er utbredt i Sør-Amerika og på De karibiske øyene.
| Dvergboaer | |||
|---|---|---|---|
_(8577519434).jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Tropidophiidae Brongersma, 1951 | |||
| Populærnavn | |||
| dvergboaer | |||
| Hører til | |||
| Alethinophidia, slanger, skjellkrypdyr | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 25 | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sør-Amerika og Karibien | ||
| Inndelt i | |||
| |||
De minner overfladisk om en mellomting mellom kvelerslanger og snoker, og har store skjell på hodet som ligner på hodeskjellene til avanserte slanger. Lengden er som regel 30–60 cm, men cubajordboa kan bli nesten én meter. De fleste artene har flekker eller striper i duse farger som brun, grønn eller grå. Noen cubanske arter har svart-hvite striper eller flekker.
Dvergboaer skifter farge etter forholdene; når de er aktive om natta har de en lys farge, mens de er mørkere når de hviler på dagtid.[1]
Utbredelsen omfatter Bahamas, Cuba, Hispaniola, Turks- og Caicosøyene, Caymanøyene og Jamaica. I tillegg finnes det noen få arter på det søramerikanske kontinentet, der dvergboaer forekommer sørover til det sørøstre Brasil. De fleste artene finnes på Cuba, og fra denne øya er det foreløpig beskrevet hele 15 arter. Alle dvergboaer tilhører slekten jordboaer (Tropidophis), unntatt to arter fra det nordvestre Sør-Amerika som regnes til slekten Trachyboa.
På det søramerikanske kontinentet finnes det fem arter av Tropidophis, to i nordvest og tre i den atlantiske regnskogen.[2]
Habitatet er ulike skogstyper, men de finnes også ofte i nærheten av bebyggelse. Dvergboaer lever som regel på bakken, men noen arter kan klatre høyt i trær. De eter øgler, frosker, små pattedyr og fugler. Hvis de blir skremt, ruller de seg sammen til en ball, på samme måte som noen andre slanger.
Familien Tropidophiidae omfattet før flere arter.[3] Fellestrekk var at den venstre lungen mangler, og at de har en trakélunge. Slekten Xenophidion fra Malaysia er nå plassert i en egen familie, Xenophidiidae.[4] Undersøkelser av mitokondrielt DNA viser at de mellomamerikanske slektene Exiliboa og Ungaliophis er nærmere i slekt med boaslanger enn med de andre dvergboaene. De er derfor nå flyttet til en egen underfamilie, Ungaliophiinae, under boaslangene.[5][6]
Mange fossile slanger fra ulike deler av verden regnes også til familien Tropidophiidae. Slekten Dunnophis er kjent fra både Europa og Nord-Amerika i paleocen og eocen. De to artene i slekten Messelophis er bare kjent fra eocen i den tyske Messelgruven. Platyspondylia forekom i Europa i eocen og oligocen, Rottophis atavus er kjent fra oligocen i Tyskland, og Falseryx levde i Europa fra oligocen til miocen.[7][8][9]
Følgende kladogram viser slektskapsforholdene innenfor Alethinophidia ifølge Vidal & Hedges. Den lite kjente sørøstasiatiske slekten Xenophidion er ikke tatt med i denne studien. Afrophidia utenom de avanserte slangene danner en naturlig gruppe som eventuelt kan kalles Henophidia.[10]
| Alethinophidia |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
