Donald Duck & Co er et ukentlig norsk tegneserieblad med et figurgalleri fra Walt Disneys univers, særlig kretsen rundt Donald Duck og andre beboere i Andeby. Bladet ble lansert i 1948 og ble etter hvert tidenes mest populære tegneseriehefte i Norge.
Bladet utkom månedlig de første årene og ukentlig fra september 1958. Fra nyåret 2015 kommer bladet annenhver uke i løssalg i butikk, mens de som abonnerer fremdeles får bladet ukentlig.[1]
Bladet distribueres nå av danske Egmont Hjemmet Mortensen. Hovedredaktør er Marius Molaug. Ansvarlig utgiver er Anita R. Tveten.
Viktige tegneserieforfattere som har hatt bidragene sine på trykk i Donald Duck & Co er klassikerne Carl Barks og Don Rosa. Andre sentrale historieskapere er Carlo Gentina, Arild Midthun, Víctor José Arriagada Ríos (Vicar), Kari Korhonen, Maya Åstrup, Jaakko Seppälä, Mau Heymans, Kirsten de Graaff, Sune Troelstrup, Carmen Pérez, Daniel Branca (Branca) med flere.
Det første Donald-heftet i Norge kom ut i desember 1948. Forsiden er blant de mest kjente motivene i norsk populærkultur, og viser Al Taliaferros Donald med hevet pekefinger foran Carl Barks' Ole, Dole og Doffen på rød bakgrunn. På grunn av papirrasjoneringen i etterkant av andre verdenskrig var heftet på bare 20 sider, og kun halvparten i farger. Bladet inneholdt blant annet Barks' historie om Donald i det frivillige brannvesen. Prisen på den første utgaven var 50 øre, og det ble en umiddelbar salgssuksess. Originalutgaven er i dag[når?] verdt godt over 20 000 kroner om den er i god stand, og er et ettertraktet samlerobjekt.[trenger referanse]
I 1950 hadde bladet økt til 36 sider, og slik var det frem til 1990. Da økte det til 40 sider, og senere på 1990-tallet til 48 og 64. I 2003 kom det med 68 sider. For å feire «60 år i Norge» hadde bladet i 2008 100 sider. I 2009 ble sidetallet redusert til 52.
Så kom bladet Donald Duck Ekstra og deretter Donald Duck Junior.
Oversetterne, Helene C. Kløvstad og senere Vivi Aagaard,[2] har vært viktige for bladet. Som lærerinner lånte de respektabilitet til oversettelsene av de amerikanske seriene. Første norske tegner var Alf Næsheim med «Automatmysteriet» (Næsheims manuskript, november 1968) og «Manko i regnskapet» (Ernst Gervins manuskript, januar 1969).[3] Tekstingen i bladet var satt med store bokstaver frem til 1973. Senere ble det små bokstaver.
I 1998 startet gjenutgivelser av de gamle bladene under tittelen De komplette årgangene. Første bind omfattet bladene fra 1948 og 1949. Deretter kom hele 1950-årgangen i en bok. Fra 1951 kom det bare bøker med forskjellige deler av årgangene.
I 1950 startet Walt Disneys seriehefter å komme ut.
Bladet har vært en av Europas største kommersielle tegneseriesuksesser, og et av Norges mest solgte tidsskrifter. I 1972, året før «donaldisme»-boka kom ut, var opplaget i første halvår på 176 750. I toppårene 1979 og 1986 var bladet oppe i 250 000 ukentlige eksemplarer. På 1990-tallet begynte opplaget å falle en del og etter tusenårsskiftet ble fallet stort. For eksempel var opplaget på 182 000 eksemplarer i 1995,[4] drøyt 160 000 i 2000 og 36 000 i 2015.[5]. I takt med nedgangen i salget har prisen på bladet med årene økt i langt større grad enn hva inflasjonen skulle tilsi.[6]
I 2009 ble det forbigått av Pondus[7] og mistet dermed sin posisjon som Norges mest populære tegneserie. Av de 87 000 var nesten 60 prosent abonnenter, og 70 prosent av bladets lesere var over elleve år.[8] Sistnevnte kan tyde på en fallende interesse for bladet blant barn. Tall fra 2009 viser i tillegg at det har vært en global nedgang i salget av tegneserier.[9]
Bekreftede netto opplagstall, - etter 2005 fra Mediebedriftenes Landsforening:[10]
|
Prisen på Donald-blader, noen utvalgte år siden 1948.[13]
|
|
I 2012 ble det utgitt et såkalt talentbilag som trykket tegneseriestriper til 11 ungdommer.[14]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
