Dobbeltdiagnose innen rus og psykisk lidelse, også kalt ROP-lidelser, er en diagnose på mennesker som har en psykisk lidelse samtidig som de har en ruslidelse. I Norge er den offisielle definisjonen forbeholdt mennesker med vedvarende, alvorlig ruslidelse i kombinasjon med alvorlig psykisk lidelse. I noen sammenhenger benyttes dobbeltdiagnose i en videre betydning enn den over, og innbefatter enhver kombinasjon av en psykisk lidelse og samtidig ruslidelse, også de mindre alvorlige.
Dersom man inkluderer alle med samtidig skadelig bruk av rusmidler og psykisk lidelse, er denne kombinasjonen et vanlig problem så vel innen psykiatrien som rusbehandlingen. Ifølge ruskartleggingen (2013) har om lag 20 prosent av de som sliter med rusproblemer i Norge også en psykisk lidelse.[1]
Det administrative ansvaret for psykiatrien i Norge ivaretas av helsevesenet med helseforetakene, mens rusomsorgen er organisert som selvstendige institusjoner, der kommunene har ansvaret for å dekke behandlingsutgifter. Dette skillet øker faren for at begge tjenester ønsker å dytte det individuelle pasientansvaret over på den andre tjenesten.[trenger referanse]
 |
For flere psykiske tilstander kan enkelte rusmidler redusere plagene av den psykiske tilstanden. Ett eksempel er ADHD som behandles med amfetamin.
Bruk av rusmidler er ikke sjelden årsak til at alvorlige akutte psykiatriske tilstander oppstår. Pasienter som innlegges for manier, og andre akutte forvirringstilstander, for eksempel forverring av schizofreni, har av og til hatt et stort forbruk av cannabis eller andre rusmidler før innleggelsen.[trenger referanse]
Noen byer og kommuner[hvem?] har spesialiserte ambulante team som følger opp pasienter med dobbeltdiagnoser, enten i spesialisthelsetjenesten eller som en del av de kommunale tjenestene. Disse tilbudene er tilrettelagt for de som ikke klarer å nyttiggjøre seg det ordinære helsetilbudet.
Pasienter med dobbeltdiagnoser fungerer på mange måter dårlig i samfunnet. Ett utslag av dette er at de ikke greier å møte på fastsatt tid og sted til behandling. For å få til en effektiv behandling for denne gruppen, drives oppsøkende virksomhet.
I akutte tilfeller har helsevesenet en plikt til å yte øyeblikkelig hjelp. Denne hjelpen skal være organisert gjennom legevakt, (eventuelt også psykiatrisk legevakt) i hver kommune. Fastlegen har også en plikt til å bistå pasienten i akuttsituasjoner.
I spesialisthelsetjenesten har sykehusene den samme plikten til å yde øyeblikkelig hjelp, og skal ta hånd om akutt syke pasienter. Dette gjelder for somatikk såvel som for psykiatrien. Personer med dobbeltdiagnose har den samme rett til øyeblikkelig hjelp som andre pasienter.
ROPscreen
ROPscreen[2] er et screeningverktøy som brukes til å undersøke om personer med rusmiddelproblemer samtidig kan ha primær psykisk lidelse.
Verktøyet ble lansert i 2020 og hensikten er raskt kunne avgjøre om de er psykiske problemer hos personen med skadelig bruk av rusmidler.[3]. De psykiske lidelsene som kan screenes i intervjuet er panikkangst, generalisert angstlidelse, spesifikk fobi, sosial fobi, agorafobi, depresjon, dystymi, mani, psykose, ADHD og PTSD[4].
Målet er å gjøre det enkelt og gjennomførbart å oppfylle kravet i anbefaling 17 i ROP-retningslinjen (IS-1948)[5], som sier: «Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusmiddelproblemer, må psykisk helse kartlegges». Målet er at flest mulig av de som har rusmiddelproblemer skal undersøkes om de samtidig har en psykisk lidelse, og dersom det blir utslag på ett eller flere symptomområder, må pasienten tilbys en mer omfattende diagnostisk utredning for prognose og valg av behandling.[6]
I valideringsstudien (2014)[7] for Dual Diagnosis Screening Interview/DDSI (på norsk kjent som ROPscreen) ble det i gjennomsnitt brukt nesten 17 minutter, hvor alle delene med de ulike psykiske lidelsene ble gjennomgått. Rettighetshaver for DDSI/ROPscreen er Fundació Institut Mar D'Investigacions Mèdiques (Barcelona, Spania). Nasjonal kompetansetjeneste ROP.[8] Fernando Pichetto (spesialsykepleier) oversatte intervjuet fra spansk til norsk, og Lars Linderoth har videre gjennomført det resterende av oversettelsesarbeidet.[9] Det er ikke utført studier knyttet til psykometriske egenskaper for den norske versjonen.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
