Diwan

Diwan eller dewan er en embetstittel som ble benyttet i Mogulriket og i fyrstestatene i India som var underlagt Storbritannia som vasallstater i kolonitiden fram til 1948.^[1]

Tanjore Madhava Rao var diwan av Travancore (1857–1872), Indore (1873–1875) og Baroda (1875–1882).

Tittelen ble opprinnelig benyttet om den fremste skatteoppkreveren i en provins i Mogulriket. Vedkommende hadde ansvar for skatteinnkreving og andre finanssaker, men hadde også domsmakt i sivilrettslige saker. Disse fullmaktene ble kalt diwani, som også kan vise til territoriet innkrevingsretten gjaldt i. Det britiske Ostindiakompaniet fikk i 1764 tilstått diwani av stormogulen og fikk dermed rett til å kreve inn inntekter i Bengal og ble på den måten en faktor som statsmakt i India.^[2]

Etter hver som Mogulriket gikk i oppløsning og mindre, selvstendige enheter vokste fram, gikk tittelen over til å betegne den fremste tjenestemannen ved de ulike herskernes hoff. Tittelen diwan ble benyttet for førsteministeren, også kalt statsministeren eller finansministeren, i de indiske fyrstestatene.

Diwan kunne også benyttes som tittel for fremstående indiske tjenestemenn i statsetater og i privat virksomhet. Den kan også benyttes som ærestittel.

Referanser

1. Ivor Lewis: Sahibs, nabobs, and boxwallahs. A dictionary of the words of Anglo-India, Delhi: Oxford India Paperbacks, 1997, s. 100.
2. Barbara N. Ramusack: The Indian princes and their states, (The New Cambridge History of India, III:6), Cambridge: Cambridge University Press, 2004, s. 25.

Autoritetsdata