Dionysius Exiguus
Innførte vår nåværende tidsregning med utgangspunkt i Jesu Kristi fødselsår, From Wikipedia, the free encyclopedia
Innførte vår nåværende tidsregning med utgangspunkt i Jesu Kristi fødselsår, From Wikipedia, the free encyclopedia
Dionysius Exiguus, eller Denys le Petit (født ca. 470 i Dobruja, død ca. 544 i Roma) var en skytisk-romersk munk fra Skytia Minor, som omtrent tilsvarer det moderne Dobruja i Romania. Han ble kjent for å ha beregnet Anno Domini, eller Vår Herres År, som ble brukt i den julianske kalenderen. Tilnavnet "le Petit" fikk han fordi han ikke var stor av vekst.
Dionysius Exiguus | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 475 Scythia Minor | ||
Død | 544[1] Roma | ||
Beskjeftigelse | Munk, matematiker, oversetter, canon law jurist, skribent |
Han fikk i oppdrag av paven å finne en metode for å forutsi eller beregne påskens dato ifølge den «aleksandrinske regelen», som var blitt vedtatt på det første konsilet i Nikea i 325:
På denne tiden var det ennu vanlig å beregne årstallene ved å ta utgangspunktet ved begynnelsen av keiser Diokletians regjeringstid, som var kjent for å ha utløst Romerrikets siste kristenforfølgelse.
I året 525 innførte Dionysius Exiguus vår nåværende tidsregning ved å benytte sin påsketabell. På denne måten grunnla han tradisjonen med å telle årene med utgangspunkt i Jesu Kristi fødselsår, som han la til året 753 efter byen Roms grunnleggelse (fire år for sent, som det skulle vise seg). Han fant en periode på 532 år som begynner i inkarnasjonens år, og som man kaller – efter opphavsmannen – den dionysiske perioden.
Dionysius Exiguus unnlot å innføre et år null i vår tidsregning. Det er egentlig ikke så rart, idet tallet null ennå ikke var kjent ved den europeiske middelalderens begynnelse. Likevel gir det latinske ordet nulla, som står i den tredje kolonnen i hans påsketabell, inntrykk av at Dionysius Exiguus kjente til dette tallet. Men hvordan det nå er, så benyttet han det ikke i sine beregninger. I middelalderens Europa måtte man vente helt til det andre millennium før man begynte å bruke tallet null.
I karolingertiden ser det ut for at man fremdeles angav årstallene ved å ta utgangspunkt i begynnelsen på keiserens regjeringstid, altså Karl den stores og hans efterfølgeres.
Munken Beda Venerabilis utviklet i det 8. århundre tidsregningens kunst, som man kalte comput (fra latin computare, å beregne). Tradisjonen med å benytte Jesu Kristi fødselsår som utgangspunkt for årstallene begynte først å bli vanlig henimot år 1000.
Den gregorianske kalenderen begynte å erstatte den julianske i 1582. I dag benytter man fremdeles den gregorianske beregningsmåten (comput) til å fastsette påskedatoen. Således for eksempel det offisielle «institutt for himmelmekanikk og efemerideberegning» i Paris, hvis beregninger derefter viderebenyttes av de forskjellige almanakkforlagene.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.