From Wikipedia, the free encyclopedia
Bygudens tempel eller Chenghuang Miao (forenklet kinesisk: 城隍庙, pinyin: Chénghuángmiào) er et tempel innenfor Shanghais gamle bymur. Ordet brukes ikke bare om selve tempelet, men også om nabolaget rundt. Det er over hundre forretninger i området, i bygninger som for det meste er fra før eller rundt år 1900..[1] Tempelet ligger inntil Yuyuanhagen, et annet landemerke i gamlebyen i Shanghai.
Tempelet kalles gjerne «Det gamle bygudtempelet» fordi det senere tilkom et nyere – som nå ikke lenger eksisterer.
De fleste gamle kinesiske byer, store som små, hadde templer dedisert til en eller flere guder eller udødelige helter som tjente som byens ånder eller beskyttere.
Bygudtempelet i Shanghai begynte som Jinshan-tempelet, dedisert til Jinshanøyas ånd («Gullfjellet»), en øy utenfor Shanghai. Det ble omgjort til bygudtempel i 1403, under Yongle-keiserens tid under Ming-dynastiet.
Tempelet ble mer populært i løpet av Qing-dynastiet, og det voklste seg til sitt største omfang under Daoguang-æraen. Dets popularitet tiltrakk også en betydelig forretningsvirksomhet.
I 1951 ble tempelstyret oppløst av kommunistene og tempelet ble omgjort til et taoistisk senter. Mange statuer ble fjernet, som de knyttet til Yama, de avdødes dommer.
Under kulturrevolusjonen ble tempelet stengt, og bygningene bentyttet blant annet som smykkeforretning. I 1994 ble det igjen omgjort tuil tempel. En omfattende restaurering ble gjennomført fra 2005 til 2006. I oktober 2006 ble det gjenåpnet og velsignet av taoistiske geistlige.[2]
Tempelet er dedisert til tre byguder:
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.