Deptford
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Deptford (/dɛtfəd/) er et område i distriktene Greenwich og Lewisham i sørøstlige London. Det ligger på sørbredden av Themsen. Det nordøstlige hjørnet av området ligger i Greenwich, mens resten er i Lewisham. Grensen mellom bydelene går langs Watergate Street, Creek Road, Deptford Church Street, Bronze Street, Creekside og Copperas Street frem til Deptford Creek.
Deptford | |||
---|---|---|---|
Land | Storbritannia | ||
Konst. land | England | ||
Distrikt | Greenwich og Lewisham | ||
Admin. grevskap | Stor-London | ||
Seremon. grevskap | Stor-London | ||
Status | Sted i Indre London | ||
Ligger ved | Themsen | ||
Postnummer | SE8 | ||
Retningsnummer | 020 | ||
Postkode | SE8 | ||
Deptford 51°28′41″N 0°01′35″V | |||
Fra midten av 1500-tallet og til slutten av 1800-tallet lå verftet Deptford Dockyard her, den første kongelige marines verft. Området fikk en nedgang da Den kongelige marine flyttet ut og kommersiell kai- og verft ble nedlagt. Den siste havnen, Convoys Wharf, ble stengt i 2000.
Deptford tilhørte tidligere Kent, og ble så et distrikt i grevskapet London og til slutt en del av Lewisham og Greenwich da grevskapet Stor-London ble opprettet. Rådhuset og andre bygninger fra den tidligere lokalforvaltningen er bevart, men brukes til andre formål.[1]
Deptford utviklet seg fra å være et sted hvor man krysset elven Ravensbourne (nær det sted som nå er Deptford Bridge DLR station) langs ruten til den britonske oldtidsveien som senere ble brolagt av romerne som en romersk vei, og utviklet seg til middelalderens Watling Street.[2] Dagens stedsnavn Deptford er en forvanskning av deep ford, «dypt kryssningssted».[3]
Den delen av elven som påvirkes av tidevann kalles også Deptford Creek. Pilegrimsveien fra London til Canterbury krysser elven ved Deptford, og byen er nevnt i Geoffrey Chaucers Canterbury-fortellingene.[4] Krysningsstedet utviklet seg først til en bro bygd av tømmer og deretter av stein, og i slaget ved Deptford Bridge, som ble utkjempet 17. juni 1497, marsjerte opprørere fra Cornwall, ledet av Michael an Gof, mot London for å kjempe mot skatter og for et fritt Cornwall. De forsøkte å samle allierte i Kent, hvor Jack Cade hadde samlet opprørere i 1450, men lyktes ikke med dette og led et kraftig nederlag mot kongens styrker ved broen over elven Ravensbourne.[5]
I 1513 bestemte Henrik VIII at det skulle ligge et marineverft ved Deptford. Det var i drift frem til mars 1869. I 1698 studerte Peter den store skipsbyggerkunst der i tre måneder; han bodde på den lokale herregården Sayes Court sammen med russiske følgesvenner. Eieren av huset, som var bortreist, var dagbokforfatteren John Evelyn. Han hadde arvet herregården da han giftet seg med datteren til Richard Browne i 1652. Etter å ha vendt tilbake til England etter restaurasjonen tegnet han ut et storslagent hageanlegg på eiendommen. Både huset og hagen er borte, men den offentlige parken som ligger der kalles fortsatt Sayes Court.
Sognekirken, viet Nikolas av Myra, har en historie som går tilbake til 1300-tallet, men den nåværende bygningen er fra 1600-tallet. Over inngangen til kirkegården er et relieff med en hodeskalle og korslagte ben. En plakett på den nordlige muren forteller at skuespillforfatteren Christopher Marlowe ble myrdet på en taverna like ved den 1. juni 1593.[6][7]
En annen kirke, viet apostelen Paulus, er fra 1700-tallet. Den regnes som en av de fineste barokke kirkene i landet, og ble tegnet av Thomas Arches, en elev av Christopher Wren. Ved siden av kirken får Albury Street (tidligere Union Street), med flere tidlig urbane hus fra 1705 til 1717, som en gang var populære hos skipskapteiner og skipsbyggere.[8]
Deptford stasjon er en av verdens eldste forstadsstasjoner; den ble bygget omkring 1836–1838 for verdens første forstadslinje. London & Greenwich Railway gikk mellom London Bridge og Greenwich. Ved Deptford Creek ligger en viktoriansk pumpestasjon fra 1864, som ble bygget som en del av Joseph Bazalgettes nye kloakk- og vannsystem.[9]
Området er kjent for kvegmarkedene, hvor importerte dyr ble slaktet. Helt fram til begynnelsen av 1900-tallet arbeidet piker og unge kvinner i slaktehusene under svært dårlige forhold, noe som er tema for Sarah Daniels' teaterstykke The Gut Girls.
Siden den andre verdenskrig har det vært betydelig utvikling i området, og fra slutten av det 20. århundre har det også vært omfattende fornyelse og nyutvikling.
Deptford fikk en økonomisk nedgang på 1900-tallet da verftene ble nedlagt, og skadene som ble påført under den andre verdenskrig. En rakettbombe av typen V-2 drepte 160 mennesker.[10][11] Høy arbeidsledighet førte til at en del av befolkningen flyttet vekk da industrien ble nedlagt på slutten av 1960- og tidlig på 1970-tallet.[12] Lokalmyndighetene har siden kommet opp med planer for å la private selskaper skape byfornyelse i det tidligere industriområdet[13] og i byens sentrum.[14]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.