Denis Joseph O’Connell (født 24. januar 1849 i Donoughmore i County Cork i Irland; død 1. januar 1927 i Richmond i Virginia i USA) var irsk-amerikansk katolsk biskop av Richmond i Virginia, og vør dette rektor for North American College i Roma, Catholic University of America i Washington D.C., og hjelpebiskop i San Francisco.
Denis Joseph O’Connell | |||
---|---|---|---|
Født | 28. jan. 1849[1] Donoughmore | ||
Død | 1. jan. 1927[1] (77 år) Richmond | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1877–), katolsk biskop (1908–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Pontifical North American College | ||
Gravlagt | Cathedral of the Sacred Heart | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Denis var sønn av Michael og Bridget O'Connell. Hans familie emigrerte fra Irland til USA og slo seg med i Columbia i Sør-Carolina, der farens to brødre, Jeremiah og Joseph O'Connell, var misjonsprester.[2]
Som ung mann følte Denis J. O'Connell en dragning til det katolske prestedømme, og begynte ved St. Charles College i Ellicott City i Maryland i 1868.[3] Til dels grunnet onklenes innflytelse ble han i 1871 sendt til Roma for videre studier.[2]
Prest
Han studerte filosofi og teologi som alumnus ved Pontifical North American College. «Så brilliant var den unge mannen ved sin eksaminasjon for doktorgraden at kardinalprefekten of de eksaminerende professorer gav ham graden ved akklamasjon i stedet for den sedvanlige skriftlige avstemning»[4]
Han ble presteviet 26. mai 1877 i Roma av kardinal Raffaele Monaco La Valletta for bispedømmet Richmond.
Deretter var O’Connell privatsekretær for erkebiskop James Gibbons av Baltimore, og det var han som Gibbons sendte til Roma for å overbringe dekretene fra det tredje plenarkonsil i Baltimore (avholdt 9. november 1883 til 7. desember 1884). Dette konsilet fastla en rekke dekreter som dels hadde med organiseringen med den katolske kirke i landet å gjøre, og dels med blant annet ekteskapsdisiplinen. Det var erkebiskop Gibbons i egenskap av apostolisk delegat som ledet konsilet; dekretene ble undertegnet av fjorten erkebiskoper, 61 biskoper eller deres representanter, seks abbeder og en ordensgeneral.[5]
Fra 1885 til 1895 var Denis Joseph O’Connell rektor for Pontifical North American College i Roma. Ved sin hjemkomst til Richmond ble O'Connell utnevnt til St. Peter's Parish.
Deretter var han fra 1903 til 1909 den tredje rektor for Catholic University of America i Washington, DC.
Hjelpebiskop
Den 16. desember 1907 utnevnte pave Pius X ham til titulærbiskop av Sebaste in Phrygia. Erkebiskopen av Baltimore, kardinal James Gibbons, bispeviet ham den 3. mai 1908; medkonsekratorene var erkebiskopen av Cincinnati, Henry Moeller, og biskopen av Charleston, Henry Pinckney Northrop.
Den 24. desember 1908 utnevnte Pius X han til hjelpebiskop i San Francisco.
Biskop av Richmond
Den 19. januar 1912 utnevnte Pius X ham til biskop av Richmond. Han ble innført i embedet der den 19. mars samme år.
Denis Joseph O’Connell fratrådte fra Richmond den 15. januar 1926.
Bishop Denis J. O’Connell High School i Arlington er oppkalt etter ham.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625-1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651-1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662-1738) *1721
- Kardinal Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695-1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722-1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735-1815) *1790
- Biskop Benedict Joseph Flaget (1763-1850) *1810
- Erkebiskop Martin John Spalding (1810-1872) *1848
- Kardinal James Gibbons (1834-1921) *1848
- Biskop Denis Joseph O'Connell (1946-) *2000[6]
Referanser
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.