Den store konfrontasjonen ved elva Ugra

Den store konfrontasjonen ved elva Ugra (russisk: Великое cтояние на реке Угре – Velikoje stojanije na reke Ugre, eller også Угорщина – Ugorsjtsjina, avledet av Ugra), også kalt slaget ved Ugra, er betegnelsen på en slagoppstilling mellom styrkene til Akhmat Khan, khan over Den store horde, og Storfyrste Ivan III av Russland (Storfyrstedømmet Moskva). De to hærene sto overfor hverandre på hver sin side av Ugra over en periode på flere uker høsten 1480, uten at noen av sidene gjennomførte et angrep. Konfrontasjonen, som aldri endte i et faktisk slag, resulterte i mongolenes retrett og etterhvert til hordens oppløsning.

Den store konfrontasjonen ved elva Ugra. Miniatyr i russisk krønike fra 1500-tallet

Forhistorie

På andre halvdel av 1400-tallet var Den gylne horde svekket av indre strid. Ved kysten av Svartehavet i vest vokste Krimhorden under Girei Khan i styrke. En annen horde var nettopp blitt etablert i Kazan ved Volga, og Ivan III spilte effektivt de tre hordene opp mot hverandre. Litt etter litt kom han på vennskapelig fot med Krimkhanen Mengli Giraj, et vennskap understøttet av deres gjensidige hat for Den gylne horde.

I 1476 stoppet Ivan III de årlige tributtbetalingene til Horden. Disse tributtene var blitt innkrevd av mongolene helt siden Batu Khans tid. Akhmat Khan var imidlertid opptatt med krigføring mot Krimkhanatet og foretok seg ingenting seriøst, bortsett fra å forlange at skattene ble betalt og å sende en mongolsk nojan til Moskva. Det var først fire år senere, i 1480, at Akhmat Khan begynte å gripe inn overfor den ulydige russiske storfyrsten.

Forberedelser

Khanens første steg var å inngå et militært forbund med Kasimir IV, konge av Polen og storfyrste av Litauen, med et felles angrep mot Russland som målsetning. Som følge av denne avtalen ble den russiske vestgrensen utsatt for flere angrep fra Den livlandske orden tidlig i 1480.

Samtidig, i begynnelsen av 1480, kom det til stridigheter mellom Ivan IIIs brødre Boris Volotskij og Andrej Bolsjoj, som var misfornøyd med hans stadig økende fyrsteautoritet, og de vendte seg til slutt mot han. Akhmat Khan bestemte seg for å utnytte den interne russiske striden, og sendte i juni 1480 en rekognoseringsenhet for å undersøke elva Okas høyre bredd for mulige slagsteder.

Om høsten begynte Akhmat Khans hær å rykke frem mot Moskva. Han passerte gjennom de litauiske territoriene til sin allierte, kong Kasimir, og befant seg snart ved elva Ugra på grensa mellom Litauen og Storfyrstedømmet Moskva.^[1]

På russisk side medførte disse handlingene at de russiske bojarene delte seg i to grupper: den ene, ledet av okolnitsjijene Osjera og Mamon, ville at Ivan III skulle gi etter for mongolene; mens den andre ønsket å gå til kamp mot Horden. Muligens var Ivans endelige avgjørelse om å møte Horden påvirket av russerne som hadde forlangt handling fra storfyrstens side.

Konfrontasjon

8. oktober 1480 planla Akhmat Khan å gå utenom elva Oka fra vest, og dermed unngå Ivans regimenter som befant seg i Kolomna, Serpukhov og Tarusa). Dette ville også gjøre det mulig for Akhmat Khan å forene sin hær med Kasimirs. Akhmat Khans nærmet seg elva Ugra — ei sideelv til Oka, hvor han ble møtt av den russiske hæren under felles kommando av Ivan Molodoj (Ivan Junior, Ivans sønn) og Andrej Mensjoj (Lille Andrej, Ivans bror). Akhmats forsøk på å krysse Ugra ble slått tilbake gjennom en 4 dager lang kamp.

Etter disse første kamphandlingene trakk Akhmat Khan seg tilbake til byen Vorotynsk like ved, hvor han bestemte seg for å vente på Kasimirs hær. Ivan III innledet forhandlinger med khanen, i et forsøk på å kjøpe seg tid til å gjenopprette forholdet til sine opprørske brødre. Det tok fire dager (fra 30. september til 3. oktober) for Ivan III og brødrene å bli forlikt, og ytterligere 17 dager (til 20. oktober) før brødrenes armeer kunne slutte seg til Ivans hær ved Ugra. Akhmat Khan så at den russiske hæren stadig økte i styrke, og han hadde ennå ikke hørt noe fra den polske kongen, så Akhmat valgte derfor å avvente et angrep mot russerne. I mellomtiden var imidlertid Kasimir IV blitt opptatt både med indre forhold i sitt eget land og krigføring mot Krimkhanatet. Etterhvert som elva begynte å fryse til ble klart at Akhmat Khan snart måtte ta en militær beslutning. Mongolene var svekket av epidemier, iskaldt vær og mangel på forsyninger. De ventet på forsterkninger til 11. november, da Akhmat Khan omsider måtte gi opp, og han returnerte mot sør med sin mongolske arme.

Konsekvenser

Den store konfrontasjonen ved elva Ugra var den siste krighandlingen mellom Russland og Den gylne horde, og den markerte slutten på den tatar-mongolske dominansen over Russland. Den 6. januar 1481 ble Akhmat Khan drept i et sammenstøt med armeen til Sibirkhanatets Ibak Khan. Etter dette gikk Den gylne horde gradvis i oppløsning, og dens territorier havnet etterhvert under Russlands herredømme.

Referanser

1. Sergej Solovjov, History of Russia from the Earliest Times, ISBN 5-17-002142-9, v.5

Eksterne lenker

• (en) Great standing on the Ugra River – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Great standing on the Ugra river – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Tatyana Shvetsova: The beginning of the Russian state Arkivert 24. oktober 2009 hos Wayback Machine.
• Toronto university, Russian heritage: «End of the mongol yoke»