From Wikipedia, the free encyclopedia
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Den internasjonale havrettsdomstolen, eller Det internasjonale havrettstribunalet, (engelsk: International Tribunal for the Law of the Sea; fransk: Tribunal international du droit de la mer) er en internasjonal domstol med sete i Hamburg, som ble opprettet i 1982 på grunnlag av FNs havrettskonvensjon.
| Den internasjonale havrettsdomstolen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Type | Internasjonal domstol | ||
| Etablert | 16. november 1994 | ||
| Hovedkontor | Hamburg | ||
| Underlagt | De forente nasjoner | ||
| Fokus | Havrett | ||
| Nettsted | www.itlos.org (en) | ||
 Den internasjonale havrettsdomstolen 53°33′04″N 9°51′03″Ø | |||
Domstolens 21 dommere velges av konvensjonens medlemsland. Den startet sitt arbeid i 1996. Domstolens president fra og med oktober 2008 er den kappverdiske folkerettseksperten José Luis Jesus.[1]
Mens den internasjonale domstolen i Haag utelukkende tar seg av saker der partene er stater og i så henseende utgjør en konkurrerende myndighet hva havrettslige stridsspørsmål angår, kan ITLOS under bestemte forutsetninger også påkalles av privatpersoner og internasjonale organisasjoner. Domstolen er således åpen også for andre enn havrettskonvensjonens medlemsstater. Dette er imidlertid en mulighet som så langt ikke har spilt noen rolle i domstolens virksomhet.
ITLOS fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling i og med generalforsamlingens resolusjon 51/204 av 17. desember 1996, og har således anledning til å delta i forsamlingens møter når saker som berører havretten står på dagsordenen.
Bygningen ble oppført mellom 1997 og 2000 ved bredden av Elben i bydelen Nienstedten i Hamburg, og ble overlevert 3. juli 2000 ved overrekkelse av nøkkelen til FNs daværende generalsekretær Kofi Annan. Byggekostnadene på 123 mill. D-mark ble fordelt med 80% på den tyske stat og 20% på delstaten Hamburg. (En fredet bygning – ’’Schröder’sche Villa’’ – som allerede befant seg på tomten ble bevart og integrert i det nye anlegget.) Driftskostnadene dekkes av FN.
