From Wikipedia, the free encyclopedia
Borgerkrigen i Hellas fra 1946 til 1949 ble utkjempet mellom den greske regjeringshæren med støtte av Storbritannia og USA, og Hellas' Kommunistiske Parti.
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker |
|
Egeisk kultur Mørke århundre
Hellenistisk tid Hellas under Roma Det bysantinske rike Det osmanske Hellas Selvstendighetskrigen Kongedømmet Borgerkrigen Militærjuntaen Den tredje republikk |
I mars 1946 ble det holdt valg i Hellas. Venstresiden boikottet valget, men fikk likevel en tredel av stemmene. I september ble det avholdt folkeavstemning om gjeninnføring av monarkiet, og som ble manipulert. Georg II vendte tilbake til Hellas, som var sterkt polarisert. Borgerkrigen ble innledet ved at en venstreorientert partisangruppe angrep en politistasjon nord i landet. I krigen sto royalister mot kommunister. Kommunistene fikk sine våpen av Titos Jugoslavia.[1]
USA overtok i 1948 fra Storbritannia rollen som regjeringens allierte. I mellomtiden var det kommet til konflikt mellom Tito og Sovjetunionens Stalin. De greske partisanene klarte ikke å bestemme seg for hvilken part de skulle velge, og i 1949 stengte Tito grensene til Jugoslavia. I august 1949 led kommunistene et endelig nederlag. 100 000 av dem flyktet til Albania og andre kommunistiske land. [1]
Borgerktigen i Hellas vakte liten internasjonal oppmerksomhet. Marshall-planen fikk liten virkning i landet, da det meste av landet gikk med til krigen og flyktningene. Under borgerkrigen var det bygget opp et stort statsapparat, med hovedmålsetning å stenge for all demokratisk utvikling. Tusenvis av mennesker ble arrestert og deportert til leire på de greske øyene. Tiden var preget av sensur, dødsstraffer, militærdomstoler mot venstreorienterte, sjikane og terror.[1]
Det er det første eksemplet på kommunisters militære handlinger i etterkrigstiden.[trenger referanse] Seieren for «anti-kommunistene» åpnet for Hellas' medlemskap i NATO.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
