Den germanske substrat-hypotesen

Den germanske substrat-hypotesen er et forsøk på å forklare den påståtte særegne karakteren til de germanske språkene, sammenlignet med andre indoeuropeiske språk. Hypotesen framsetter at urgermansk kan ha vært enten et kreolspråk eller et kontaktspråk som tok opp i seg et ikke-indoeuropeisk substrat, eller kanskje et hybridspråk av to ulike indoeuropeiske språk, en blanding av kentum- og satemvarianter. Holdepunktene for å hevde dette skal være det fellesgermanske ordforrådet og syntaksen, som ikke ser ut til å ha kognater i andre indoeuropeiske språk.^{[trenger referanse]}

Teorien om et ikke-indoeuropeisk substrat ble først satt fram av Sigmund Feist i 1932. Han anslo at omkring en tredel av urgermanske leksemer kom fra et ikke-indoeuropeisk substrat, og at den påståtte reduksjonen i det urgermanske bøyningssystemet var resultat av pidginisering med substratet.^[1] Hvilken kultur eller hvilke kulturer som kan ha bidratt med det språklige substrat-materialet er en pågående akademisk debatt. Mulige kandidater for substratkulturer er maglemose-, nordwestblock- eller traktbegerkulturen, men også eldre nordeuropeiske kulturer som hamburgkulturen.^{[trenger referanse]}