Den autonome republikken Nord-Epirus

Den autonome republikken Nord-Epirus (gresk: Αὐτόνομος Δημοκρατία τῆς Βορείου Ἠπείρου, Aftónomos Dimokratía tis Voreíou Ipeírou) var en kortvarig, autonom statsdannelse i etterkant av Balkankrigene. Staten ble utropt den 28. februar 1914 av grekere i det sørlige Albania, en del av den historiske, greske regionen Epirus.

Den autonome republikken Nord-Epirus
Αὐτόνομος Δημοκρατία τῆς Βορείου Ἠπείρου Aftónomos Dimokratía tis Voríou Ipíru
Flagg Riksvåpen
Grunnlagt		28. februar 1914
Opphørt		27. oktober 1914
Hovedstad		Argyrokastron (Gjirokastër)
Areal		6 444 km²
Befolkning		228 000 (1913)
Bef.tetthet		35,38 innb./km²
Styreform		Provisorisk regjering
Statsoverhode		Georgios Christakis-Zografos
Offisielle språk		Gresk og albansk
Statskirke		Den ortodokse kirke
Eksisterte		1914
Den autonome republikken Nord-Epirus på Commons

Grekere utgjør en vesentlig andel av befolkningen i området. Nord-Epirus ble okkupert av Hellas under den første Balkankrig i 1912/1913. I fredsoppgjøret fikk den nyetablerte staten Albania fastsatt sine grenser i Firenze-protokollen, som fastslo at Nord-Epirus tilfalt Albania. Idet den greske hæren trakk seg tilbake til den nye grensen, sørget grekerne i Nord-Epirus i februar 1914 for å erklære sin uavhengighet. En provisorisk regjering ble innsatt i Argyrokastron (albansk: Gjirokastër) under ledelse av Georgios Christakis-Zografos, som tidligere hadde vært gresk utenriksminister, med implisitt støtte fra Hellas.^[1]

I mai 1914 ble autonomien bekreftet av stormaktene i Korfu-protokollen. Avtalen forsikret grekerne om at Nord-Epirus ville ha sin egen administrasjon, anerkjente rettighetene til befolkningen, og beredte grunnen for selvstyre under albansk overhøyhet. I august kollapset den albanske staten, og bestemmelsene i Korfu-protokollen ble aldri implementert. Hellas okkuperte på nytt området i oktober 1914, etter at den første verdenskrig hadde brutt ut. Med dette opphørte Nord-Epirus som statsdannelse å eksistere. Nord-Epirus skulle tilfalle Hellas etter krigen, men Italia trakk sin støtte, og Hellas' nederlag i krigen i Lilleasia gjorde at området endelig tilfalt Albania i november 1921.^[2]

Referanser

1. Boeckh, Katrin (1996). Von den Balkankriegen zum Ersten Weltkrieg: Kleinstaatenpolitik und ethnische Selbstbestimmung auf dem Balkan (på tysk). Oldenbourg Wissenschaftsverlag. s. 114. ISBN 978-3-486-56173-9.
2. Miller, William (1966). The Ottoman Empire and Its Successors, 1801-1927 (på engelsk). Routledge. s. 543–544. ISBN 978-0-7146-1974-3.