Death Wish II
amerikansk film fra 1982 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
amerikansk film fra 1982 From Wikipedia, the free encyclopedia
Death Wish II (Norsk tittel: Nådeløs by II)[1] er en amerikansk action- og kriminalfilm fra 1982 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved Michael Winner. Den er en oppfølger til Death Wish (1974). Den handler om Paul Kersey har flyttet til Los Angeles for å starte et nytt liv. Men når datteren blir drept av en gruppe overfallsmenn går han atter inn i rollen som "mr. vigilante".
Death Wish II | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Action / Krim | ||
Utgivelsesår | 1982 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 1 t. 29 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 18 (video) Forbudt (1982) (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Michael Winner | ||
Produsent | Yoram Globus Menahem Golan | ||
Manusforfatter | David Engelbach | ||
Musikk | Jimmy Page | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Charles Bronson Jill Ireland Vincent Gardenia | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 2 millioner (estimert) | ||
Prod.selskap | Columbia Pictures | ||
Premiere | 11. februar 1982 (Storbritannia) 19. februar 1982 (USA) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Paul Kersey har flyttet fra New York og til Los Angeles i et forsøk på å legge fortiden bak seg. En dag utsettes han for et ransforsøk, men klarer å slå i fra seg slik at gjerningsmennene må stikke av. En av dem har imidlertid fått tak i lommeboken med navn og adresse og som hevn bryter de seg inn i huset hans, voldtar hushjelpen og kidnapper datteren som er hjemme på perm fra psykiatrisk sykehus. Hun blir senere drept når hun kaster seg ut av et vindu for å unngå å bli voldtatt. Kersey mister troen på lov og orden og tar derfor loven i egne hender - slik som i New York.
Filmen bygger ikke på noen bok selv om Brian Garfield skrev en oppfølger til den første boka.
Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne og har fått 33 % på Rotten Tomatoes.[2] Den amerikanske kritikeren Roger Ebert gav den svært hard medfart og valgt å ikke gi den en eneste stjerne (av fire oppnåelig).[3] Heller ikke Leonard Maltin var nådig og gav den BOMB, hans laveste gradering. Han mente filmen var laget utelukkende ut ifra profitthensyn.[4]
Til tross for dårlige kritikker ble den ganske populær. Den innbrakte 16 millioner dollar i USA.[5] Produksjonskostnadene var på to millioner.
Filmen ble forbudt i Norge på kino 17. august 1982.[1] En klippet versjon ble tillatt utgitt på video av VCM i 1983.[6]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.