De vestfinske dialektene

De vestfinske dialektene er dialektene av finsk som blir snakket i den sørvestlige og nordlige delen av Finland. Dialektene er (jf. numrene på kartet):

1. Sørvestfinsk
2. Tavastisk
3. Sørøsterbottensk
4. Mellersta- og norra østerbottensk
5. Nordfinsk

De vestfinske dialektene er nummer 1-5 på kartet.

De vestlige dialektene ble født i de gamle befolkningssentrene i Egentliga Finland og Tavastland, som hadde handelsforbindelser seg imellom. Vestlige dialekter er basert på nordfinsk.

De østlige og vestlige dialektene skiller seg blant annet ved den skriftlige presentasjonen av /d/. I øst presenteres /d/ av en halvvokal overgangslyd (aijat, lauvat, veessä). I vest brukes istedet r eller l (airat, laurat, velessä).^[1]

Hver enkelt av de fem dialektene har mindre underdialekter. Talespråket i hovedstaden Helsingfors (Helsinki slang) danner sin egen region, som tilhører de vestlige dialektene.^[2]

Grensen mellom de vestfinske og de østfinske dialektene (nummer 6 og 7 på kartet) tilsvarer omtrent grensen mellom Sverige og republikken Novgorod slik den ble satt ved Nöteborgstraktaten den 12. august 1323.