De toskanske øyene
From Wikipedia, the free encyclopedia
De toskanske øyene (italiensk Arcipelago Toscano) er sju øyer som ligger mellom Det liguriske hav og Tyrrenhavet, vest for Toscana i Italia. Legenden sier at da Venus steg opp fra havet, mistet hun sju perler fra sitt diadem, og det er dagens øyer.[1]
De toskanske øyene | |||
---|---|---|---|
Arcipelago toscano | |||
![]() | |||
Geografi | |||
Antall øyer | 12 | ||
Større øyer | 7 | ||
Areal | 295 km² | ||
Høyeste punkt | Monte Capanne (1 018) | ||
Administrasjon | |||
Land | Italia | ||
Posisjon | |||
![]() De toskanske øyene 42°45′N 10°18′Ø | |||

Øygruppen består av:
- Elba
- Pianosa
- Capraia
- Montecristo
- Giglio
- Gorgona
- Giannutri
Hele øygruppen har status som nasjonalpark, Parco Nazionale Arcipelago Toscano.[2]
Elba er mest kjent som stedet keiser Napoleon I ble forvist til etter slaget ved Leipzig i 1813 og sin abdikasjon i 1814. Han oppholdt seg på øya i 300 dager, og rømte så tilbake til Paris der han på nytt grep makten og fortsatte med en stor hær mot Waterloo.
Montecristo har gitt navn til Alexandre Dumas' roman Greven av Monte Cristo, men bokens beskrivelse av øya stemmer ikke med virkeligheten.
Øyenes relative nærhet til den toskanske kysten har gjort dem til populære turistmål.
Bilder
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.