Verdens syv underverker (eller egentlig Antikkens syv underverker) er en liste over syv menneskeskapte klassiske byggverk: Kheopspyramiden, Babylons hengende hager, Kolossen på Rhodos, Zevsstatuen i Olympia, Mausoleet i Halikarnassos, Artemistempelet i Efesos og Fyrtårnet på Faros ved Alexandria. Listen var basert på guidebøker som var populære blant greske reisende og omfatter bare byggverk fra området rundt Middelhavet. Senere lister utvider oversikten både geografisk og til nyere tid.
Bakgrunn
Historikeren Herodotos (484 f.Kr.–ca. 425 f.Kr.) og vitenskapsmannen Kallimakhos fra Kyrene (ca. 305–240 f.Kr.) ved Museion i Alexandria, satte sammen tidlig lister over syv underverk, men disse er gått tapt, med unntak av referat. Den tidligste av de nyere utgavene ble laget av den greske dikteren Antipatros fra Sidon som beskrev strukturene i et dikt rundt 140 f.Kr.:
Jeg har sett murene og de hengende havene i Babylon, hvor en vei for stridsvogner er lagt oppå, statuen av Zevs ved Alfeios, og solens koloss, og det enorme arbeidet med de høye pyramidene, og den umåtelige graven til Mausollos, men da jeg så tempelet til Artemis som steg opp til skyene, mistet alle de andre underverk deres glans, og jeg sa, ’Se! Bortsett fra Olympos har solen aldri sett noe så storartet’.
Antipatros: Greek Anthology IX.58
Senere lister under ulike titler som for eksempel De septem orbis spactaculis og tradisjonelt men feilaktig knyttet til ingeniøren Filon av Bysants skrevet så sent som på 50-tallet, selv om den omtaler Kolossen på Rhodos som om den fortsatt sto. Underverkene som ble beskrevet var:
| Underverk | Dato | Bygget av | Ødelagt | Årsak |
|---|---|---|---|---|
| Kheopspyramiden | 2550 f.Kr | Egyptere | Er bevart | -- |
| Babylons hengende hager | 600 f.Kr | Babylonere | ? | jordskjelv |
| Kolossen på Rhodos | 550 f.Kr | Grekere på Rhodos | 226 f.Kr | jordskjelv |
| Zevsstatuen i Olympia | 435 f.Kr | Grekere | ? | brann |
| Mausoleet i Halikarnassos | 351 f.Kr | Kariere | ? | jordskjelv |
| Artemistempelet i Efesos | 292-280 f.Kr | Grekere | 356 e.Kr | brann |
| Fyrtårnet på Faros ved Alexandria | 299–279 f.Kr | Hellenistiske egyptere | 1375 | jordskjelv |
Grekerne benyttet ikke begrepet «undre», men «theamata» som er mer tilsvarende «må sees», det vil si severdighet
Listen vi kjenner i dag ble produsert i middelalderen på en tid da flere av undrene ikke lenger eksisterte. Siden listen stort sett kom fra greske nedtegnelser, ble bare undre som kunne vært kjent og besøkt av de gamle grekerne inkludert. Selv så tidlig som 1600 f.Kr., ble egyptiske monumenter i Kongenes dal utsatt for graffiti fra besøkende.
Antipatros' opprinnelige liste erstattet Fyrtårnet på Faros ved Alexandria med Babylons murer. Det var først på 600-tallet at listen over ble benyttet. Av alle undrene er det bare Kheopspyramiden som har overlevd. Eksistensen til Babylons hengende hager har aldri blitt bevist. Nedtegnelser viser at fem av undrene ble ødelagt av naturlige katastrofer. Artemistempelet i Efesos ble ødelagt av brann mens Fyrtårnet på Faros ved Alexandria, Kolossen på Rhodos og Mausoleet i Halikarnassos ble ødelagt av jordskjelv. Det er skulpturer fra Mausoleet i Halikarnassos og Artemistempelet i Efesos i British Museum i London.
Lister fra Middelalderen
Ulike lister over syv undre fra Middelalderen eksisterer uten at en kjenner opprinnelsen til de fleste.[1] Listene går som oftest under navn som «Middelalderens undre» uten at tallet syv er med, «Syv underverk fra Middelalderen» og «Arkitektoniske undre fra middelalderen». De fleste listene er trolig ikke fra middelalderen. Brewe kaller dem for «senere lister»[2] og mener at listene ble produsert senere. Dette er støttet av andre ettersom ordet middelalderen ikke ble benyttet før i opplysningstiden (1700-tallet), og konseptet middelalder ikke ble benyttet før på 1500-tallet.
Romantikken (1800–1850) glorifiserte alt som hadde med middelalderen å gjøre, særlig tiden fra før opplysningstiden, og foreslo at en slik liste ville ha funnet et samtidig publikum på 1700-tallet og 1800-tallet. Noen av tingene fra listene er ikke teknisk sett fra middelalderen, men vi vet at listene ikke ble skapt av moderne historikere.
Typiske representanter for de syv:[1][2][3][4]
- Stonehenge
- Colosseum
- Kom el Shoqafa-katakomben
- Den kinesiske mur
- Porselenstårnet i Nanjing
- Hagia Sofia
- Det skjeve tårn i Pisa
Andre byggverk som har vært nevnt:
- Taj Mahal[5]
- Kairos citadell[6]
- Elykatedralen[7]
- Cluny-klosteret[8]
Moderne lister
Utdypende artikkel: Verdens sju nye underverk
I tråd med tidligere tradisjon er det produsert mange lister opp igjennom årene, som inkluderer mange menneskeskapte bragder. Disse er imidlertid mer av informativ art, og det eksisterer ingen konsensus for en enkelt liste.
Moderne undre
American Society of Civil Engineers har produsert sin egen liste for den moderne verden:[9]
| Under | Byggestart | Sluttført/offisielt åpnet | Sted |
|---|---|---|---|
| Kanaltunnelen | 1. desember 1987 | 6. mai 1994 | Den engelske kanal, mellom England og Frankrike |
| CN Tower | 6. februar 1973 | 26. juni 1976 | Toronto, Ontario, Canada |
| Empire State Building | 22. januar 1930 | 1. mai 1931 | New York, USA |
| Golden Gate | 5. januar 1933 | 27. mai 1937 | San Francisco-bukta, nord for San Francisco, California, USA |
| Itaipu-demningen | januar 1970 | 5. mai 1984 | Elva Paraná, mellom Brasil og Paraguay |
| Deltaprosjektet | 1953 | 10. mai 1997 | Nederland, Europa |
| Panamakanalen | 1. januar 1880 | 7. januar 1914 | Panama, Mellom-Amerika |
Turistmagneter
De følgende fremste syv turistmålene ble framstilt av Hillman Wonders:[10]
Naturskapte undre
En av mange lister ble skrevet av CNN med bare naturskapte undre:[11]
- Grand Canyon
- Great Barrier Reef
- Rio de Janeiro havneområdet
- Mount Everest
- Aurora polaris
- Paricutín vulkan
- Victoriafallene
Undervannsundre
Tilsvarende finnes lister for naturskapte undervannsundre:[12][13]
- Palau
- Belize Barrier Reef
- Great Barrier Reef
- Deep-Sea Vents
- Galápagosøyene
- Bajkalsjøen
- Rødehavet
De moderne underverk
Det finnes to lister over syv moderne undre som har vært promotert siden 2000.
I 2001 organiserte den sveitsiske organisasjonen New Open World Corporation (NOWC) en avstemning for å finne Verdens sju nye underverk fra et utvalg av 177 eksisterende menneskeskapte konstruksjoner.[14] 21 finalister var klare 1. januar 2006 og siden har det vært stemt over kandidatene via telefon og Internett over hele verden.[15] resultatet ble gjort kjent 7. juli 2007.
USA Today produserte i november 2006 i samarbeid med frokost TV-showet Good Morning America en ny liste over verdens syv underverk, utvalg av en egen jury.[16]
| Nummer | Under | Sted |
|---|---|---|
| 1 | Potalapalasset | Lhasa, Tibet |
| 2 | Gamlebyen i Jerusalem | Israel |
| 3 | Antarktis og Arktis | Antarktis og Arktis |
| 4 | Papahānaumokuākea | Hawaii, USA |
| 5 | Internett | N/A |
| 6 | Mayasivilisasjonen | Yucatán, Mexico |
| 7 | Serengeti og Masai Mara | Tanzania og Kenya |
| 8 | Grand Canyon (seervalgt som åttende under) | Arizona, USA |
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
