De syv dyder

De syv dyder stammer fra Psychomachia (Sjelens kappestrid), et episk dikt skrevet av Aurelius Clemens Prudentius omkr. 410, som følger kampen mellom gode dyder og onde lyter. Populariteten til dette verket i middelalderen hjalp til med å spre konseptet med hellige dyder ut igjennom Europa.

Thumb — *Allegoria della carità* (allegori over barmhjertigheten), Bartolomeo Colleoni. Freskomaleri fra Malpaga-slottet

Det fremholdes at hvis man praktiserer disse dydene vil man bli bedre i stand til å motstå fristelser og især de syv dødssynder. Derfor er det vanlig å sette opp dydene slik at man der dens motpart på syndesiden. På grunn av dette blir disse dydene noenganger referert til som motstridende dyder. Det er to forskjellige varianter av dydene, anerkjent av forskjellige grupper.

Senere i middelalderen grupperte Thomas Aquinas dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. Aquinas' etikk har siden vært sentral for Den katolske kirke. Dette betyr at denne versjon av de syv dydene har hatt en betydelig innflytelse innen katolisismen etter de ble forfattet på 1200-tallet. Men også flere versjoner av De syv dyder eksisterer.

Aristoteles' fire kardinaldyder ble tidvis sett på som sentrale pilarer i romersk etikk. Etter Romerrikets fall ble Aristoteles' verker glemt i Vesten, inntil Thomas Aquinas gjenoppdaget dem gjennom verkene til Abu Ali Husain ebn Abdallah Ebn-e Sina og Abū l-Walīd Muhammad ibn Ahmad ibn Muhammad ibn Rushd.

Prudentius' versjon av dydene

Rangert i synkende rekkefølge av hellighet; de syv hellige dydene er:

Kyskhet (latin Castitas) (renhet, motsatt Begjær, Latinsk Luxuria) —
Omfatter moralsk gagnlighet og å oppnå renhet kroppslig og i tankelivet gjennom utdannelse og forbedring.
Måtehold (latin Temperare) (selvkontroll, motsatt Fråtseri, Latinsk Gula) —
Praktiserer selvkontroll, avholdenhet og sindighet.
Barmhjertighet (latin Liberalitas) (vilje, generøsitet, motsatt Griskhet, Latinsk Avaritia) —
Generøsitet. Vilje til å gi. Adelig i tanke eller handling.
Innsatsvilje (latin Industria) (etikk, motsatt Latskap, Latinsk Acedia) —
En nidkjær og forsiktig natur i handling og arbeid. Besluttsom arbeidsetikk. Budsjettere ens tid; kontroll på sine egne aktiviteter for å vokte seg mot latskap.
Tålmodighet/Tilgivelse (latin Patientia) (fred, motsatt Vrede, Latinsk Ira) —
Tilgivelse og utholdenhet gjennom sindighet. Løse konflikter fredfullt, som en motsetning til vold. Evnen til å tilgi; å vise nåde overfor syndere.
Velvilje/Godhet (latin Humanitas) (fornøyelse, motsatt Misunnelse, Latinsk Invidia) —
Veldedighet, medlidenhet, vennskap og sympati uten fordom og for dets sak.
Ydmykhet (latin Humilitas) (beskjedenhet, motsatt Hovmod, Latinsk Superbia) —
Beskjeden oppførsel, uselviskhet og å gi respekt. Gi anerkjennelse der det skal gis; ikke urettmessig glorifisere seg selv.

Aquinas' versjon av dydene

Katolsk etikk er i stor grad basert på Thomas Aquinas' dydsetikk fra 1200-tallet. Aquinas baserer seg i sin tur på bl.a. filosofene Aristoteles, Augustin og Averroës. Aquinas deler dyder, eller gode vaner, inn i syv hovedkategorier. De siste fire er Aristoteles' kardinaldyder, mens de tre øverste er teologiske dyder.^[1]

Tro (fides)
Håp (spes)
Kjærhet (caritas) - ifølge Aquinas den viktigste av de gode vanene, da å bryte caritas-prinsippet ødelegger lykke og sjel.
Forsiktighet (prudentia)
Rettferdighet (iustitia)
Mot (fortitudo)
Selvbeherskelse (temperantia)