Sørlige Nederlandene (nederlandsk: Zuidelijke Nederlanden; spansk: Países Bajos del Sur; fransk: Pays-Bas méridionaux), også kalt for katolske Nederlandene, var en del av Nederlandene som i stor grad var kontrollert av Spania (1556–1714), senere Østerrike (1714–1794), og annektert av Frankrike (1794–1815).[1][2] Regionen omfattet også flere mindre stater som aldri ble styrt av Spania eller Østerrike: fyrstbispedømmet Liège, riksabbedi Stavelot-Malmedy, hertugdømmet Bouillon, hertugdømmet Horne og fyrsteabbediet Thorn. De sørlige Nederlandene var en del av det tysk-romerske rike fram til hele området ble annektert av det revolusjonære Frankrike.[3][4]
Sørlige Nederlandene utgjorde det meste av dagens Belgia og Luxembourg, noen deler av Nederland og Tyskland (regionen Opper-Gelre, i dag delt mellom Tyskland og den moderne nederlandske provinsen Limburg, og i 1713 i stor grad avgitt til Preussen, og Bitburg-området i Tyskland, den gang en del av Luxembourg) foruten (fram til 1678) det meste av dagens region Nord-Pas-de-Calais og området Longwy i nordlige Frankrike.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.