DS «Skibladner» (også kalt Mjøsas hvite svane)[2][3] er Norges eneste hjuldamper og eldste skip i jevnlig drift, bygget i 1854–1856 ved Motala verft i Sverige. Det er dessuten verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. Skipet går i rutefart på Mjøsa, med utgangspunkt fra Gjøvik, som er dens hjemmehavn, til de andre Mjøsbyene Hamar, Moelv og Lillehammer.
Generell info | |||
---|---|---|---|
Skipstype | Hjuldamper | ||
Bygget | 1856 ved Motala Verkstad | ||
Flaggstat | Norge | ||
Status | I trafikk på Mjøsa (2023). | ||
IMO‑nr. | 8927981 | ||
Tekniske data[a] | |||
Lengde | 50,30 meter | ||
Bredde | 5,05 meter | ||
Dypgående | 1,68 meter | ||
Toppfart | 14 knop ved 44 omdreininger[1] | ||
Hovedmaskin | Trippel ekspansjon dampmaskin, oljefyrt[1] | ||
Ytelse | 606 hk[1] | ||
Passasjerer | 230 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt |
Det anløper også Kapp ved Kapp Melkefabrikk, Totenvika ved Evjua strandpark og Eidsvoll. Mange av turene i sommersesongen, både for charter og åpne arrangementer, er «Gladjazzturer» med musikk av orkesteret Gosen Gla'jazz.[4]
«Skibladner» ligger i vinteropplag på Gjøvik, der «Skibladner» har fått sitt eget vernebygg i glass. «Skibladner» kalles gjerne «Mjøsas hvite svane».
Historie
Skibladner er oppkalt etter Skíðblaðnir,[5] skipet til den norrøne guden Frøy, guden for sol, regn, fred og fruktbarhet Det skal ha hatt plass til alle Æsene og kunne seile like godt til lands som til vanns, og det seilte alltid i medvind. Snorre sier at Odin hadde et skip som het «Ski-bladne». Dette skipet kunne brettes sammen som en duk og puttes i lommen. Fordi Snorre skriver om det så er det antatt at det må ha blitt oppfattet som et svært betydningsfullt skip.
Jomfruturen gikk fra Minnesund og nordover på Mjøsa 2. august 1856. 1888 ble DS «Skibladner» forlenget med 20 fot av Akers Mekaniske Verksted. I tillegg fikk skipet nytt overbygg og ny rigg. Det ble også installert en trippel ekspansjon dampmaskin på 606 Hk og nye kjeler bygd ved Akers Mekaniske Verksted.[6]
Båten har sunket i vinteropplag to ganger, i 1937 og 1967,[6][7] men ble begge gangene hevet etter kort tid. Båten er ombygget og restaurert en rekke ganger opp gjennom årene. 14. august 2011 kolliderte og grunnstøtte Skibladner med moloen ved anløp på Hamar, men ble trukket av grunn etter kort tid med kun mindre skader. 9. august 2015 grunnstøtte den på nytt ved Tingnes.
Før var den viktig for å transportere folk fra Eidsvoll til mjøsbyene Hamar, Gjøvik, Moelv og Lillehammer. Idag er den først og fremst til for turisme og fritidsturer. Den opererer bare i sommerhalvåret, fordi Mjøsa ofte er islagt og blir tappet ned om vinteren.
Skibladner var tidligere viktig for postgangen. Fremdeles er det eget postkontor ombord med eget stempel. Det er populært å sende postkort som blir poststemplet «Skibladner».
Mjøsa tappes ned om vinteren og før snøsmeltingen. Selv om Skibladner bare stikker 1,5m dypt kan ikke båten brukes før vannstanden har steget en del, for å kunne benytte kaianleggene, oftest i mai.
DS «Skibladner» ble fredet av Riksantikvaren 2. august 2006 som var 150-årsdagen for jomfruturen.[8] Dette var første gang et fartøy i rutetrafikk blir fredet i Norge.
Norges første kvinnelige sjøkaptein, YS-Stafo-lederen Ingerid B. Bjercke, førte «Skibladner» i tre sesonger.
«Skibladner» har eget kallesignal for radioamatørbruk, LA1X.
«Skibladner» ble pålagt av Sjøfartsdirektoratet å installere ferskvannstanker i livbåtene. Dette kravet gikk de bort i fra, etter en realitetsorientering.
Maskin og utstyr
Maskinen om bord er en trippel ekspansjon dampmaskin som yter 606 ihk, og kan gi skipet en maksfart på 14 knop. Normal marsjfart er 12 knop. Veivakslingen går på tvers av båten og er direkte festet i skovlene på sidene av båten. Strøm ombord produseres av et dieselaggregat.
Galleri
- Skibladner passerer Stange Kirke
- «Skibladner» ved Dampskibsbryggen, Eidsvolli 1880-åra. Eidsvold Hotell til venstre.
- Skibladner i Hamar
- Skibladner ved Hamar, baug.
- Skibladner ved Hamar, akter.
- Ombord på Skibladner
- Fra dampmaskinen i Skibladner
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.