From Wikipedia, the free encyclopedia
DS Viking var en norsk selfangstskute bygget i Arendal ved Løgebergskåret verft i 1880–1881. Skipet var eid av rederne Smith & Thommesen fra Arendal. "Viking" var Arendals første selfanger og det var bygget for å tåle de kraftige påkjenningene det ville møte i ishavet. Skipet var tegnet av den kjente skipskonstruktør Johan Christian Jacobsen som holdt til i Svelvik.
 «Viking» i isen i 1882. Fotograf Fridtjof Nansen | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Selfanger, barkskip | ||
| Bygget | 1880–81 | ||
| Flaggstat |  Norge | ||
| Rederi | Smith & Thommesen | ||
| Status | Forlis 1903 | ||
| Sjøsatt | desember 1881 | ||
| Jomfrutur | 11. mars 1882 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 154.3' | ||
| Bredde | 31.8' | ||
| Dypgående | 17.7' | ||
| Toppfart | 8 knop | ||
| Hovedmaskin | Compound 2 cyl. | ||
| Ytelse | 90 hk | ||
| Mannskap | 62 | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Det første toktet gikk til Svalbard og senere til Grønlandstredet mellom Island og Grønland. Kaptein var Axel Krefting. «Viking» forlot Arendal havn 11. mars 1882 med et mannskap på 62 personer. En av den var den senere så kjente vitenskapsmannen og polhelten Fridtjof Nansen. Den 20 år gamle Nansen var med som passasjer for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Dette var hans første ishavstur.[1] "Viking" jaktet både sel og isbjørn under toktet som ble avsluttet i juli 1882. Turen skulle få stor betydning for Nansen. Under toktet ble "Viking" liggende fast i isen. Nansen benyttet sjansen til å studere de enorme islagte områdene på Øst-Grønland, og han ble sterkt fascinert. Seks år senere kom han tilbake. Denne gang som leder for en ekspedisjon som hadde til mål å krysse Grønlands innlandsis på tvers.
Det første toktet gav dårlig utbytte. Men "Viking" dro på nytt tokt i året etter. Smith & Thommesen fortsatte med selfangst i nordormrådene frem til begynnelsen av 1900-tallet. I 1902 ble D/S Viking solgt til et Tønsberg-rederi. Skipet eksploderte utenfor Newfoundland i 1903.[2]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
