From Wikipedia, the free encyclopedia
Cupid og Psyche, også kjent som Fortellingen om Amor og Psyche og Eros og Psyche, er en opprinnelig gresk legende som første gang er kjent for å ha funnet en skriftlig utgave som digresjonsfortelling fortalt av en gammel kvinne i Lucius Apuleius Platonicus’ roman Metamorphoses eller Det gyldne esel fra midten av 100-tallet e.Kr. Apuleius benyttet sannsynligvis en tidligere fortelling som grunnlag for sin fortelling og modifiserte den for å tilpasse den sitt tema i romanen. Fortellingen har siden blitt tolket som en kjærlighetsfortelling, et eventyr, en allegori og en myte.[1]
Av sjalusi på Psyches skjønnhet ba Venus sin sønn Cupid (kjærlighetsguden Amor eller Eros) om å bruke sine gylne piler for å få Psyche til å forelske seg i den villeste skapning på jorda. Cupid samtykket, men ble selv forelsket i Psyche. Når han lente seg over for å kysse henne, falt pilene hans ut og stakk ham.
Om alle lovpriste Psyches skjønnhet, var det likevel ingen som ønsker å gifte seg med henne, og hennes foreldre oppsøkte et orakel som ba dem etterlate Psyche på det nærmeste fjellet, da hennes overveldende skjønnhet ikke var ment for mennesker. Forskrekket fulgte foreldrene oraklets råd. Zephyrus, nordenvinden, fraktet Psyche til en vakker dal med et palass hvor hun ble oppvartet av usynlige tjenere til natten falt på. I nattemørket kom brudgommen og fullbyrdet ekteskapet. Cupid besøkte henne hver natt, men forlangte at hun aldri tente en lampe og fant ut hvem han var.
Cupid tillater Zephyrus å ta Psyche tilbake til hennes søstre og frakter dem alle tilbake til palasset i løpet av dagen, men advarer Psyche til å ikke ta hensyn til noe som hun måtte oppdage om hans sanne form. De to sjalu søstrene forteller Psyche, da gravid med Cupids barn, ryktet at hun har giftet seg med en stor og forferdelig slange som vil sluke henne og hennes ufødte barn når det er tid for å bli matet. De ber Psyche innstendig om å skjule en kniv og en oljelampe i soverommet, deretter vente til ektemannen sover og så tenne lampen og stikke ham til døde slik som de har sagt. Sørgmodig følger Psyche deres råd. I lyset av lampen gjenkjenner Psyche den vakre kroppen på sengen som guden Cupid, men kommer ved et uhell til å stikke seg på en av hans piler, og blir fylt med begjær etter ektemannen. Hun begynner å kysse ham, men når hun så gjør faller en dråpe olje fra lampen på Cupids bryst og vekker ham. Han flykter og faller med knust hjerte ut av vinduet og til bakken.
Psyche befinner seg deretter i byen hvor en av hennes sjalu søstre lever. Hun forteller henne hva som har skjedd, og lurer deretter hennes søster i å tro at Cupid har valgt henne som hustru isteden. Senere møter Psyche den andre søsteren og lar henne tro det samme. Begge drar tilbake til toppen av fjellet og hopper ivrige ned, men Zephyrus bærer dem ikke og de faller begge ned til bunnen av fjellet og dør.
Psyche søker fjern og nær etter sin elskede, endelig snubler hun inn i et tempel hvor alt er i sjusket uorden. Mens Psyche rydder og ordner dukker Ceres opp, men nekter å gi noe hjelp, men råder Psyche til å henvende seg direkte til Venus, det sjalu troll som hadde forårsaket alle problemet fra begynnelsen av. Psyche tilkaller deretter Juno i hennes tempel, men Juno, overordnet som alltid, sier det samme. Psyche finner tempelet for Venus og går inn. Venus beordrer Psyche å skille alle kornene i stor kurv av ulike slag før natten kommer. En maur forbarmer seg over henne og med sine maurvenner skiller de kornene for henne.
.jpg)
Venus er rasende over hennes suksess og forteller henne til å gå til et jorde hvor gylne sauer gresser og skaffe gyllen ull. En elvegud forteller Psyche at sauene er ondskapsfulle, vrange og sterke og vil drepe henne, men om hun venter til midt på dagen vil sauene gå i skyggen på den andre siden av jordet og sove. Hun kan ta ullen som hekter seg på greinene og barken av trærne. Venus spør deretter for vannet som flommer fra en kløft som det er umulig for en dødelig å komme til og som er voktet av slanger. Denne gangen får hun hjelp av en ørn. Venus er rasende over at Psyche har overlevd, hevder at slitet med å ta vare på hennes sønn, har gjort ham nedtrykt og syk som et resultat av Psyches mangel på tro, og det har ført til at Venus har tapt noe av sin skjønnhet. Psyche må dra til underverden for å be underverdens dronning om å plassere en del av hennes skjønnhet i en boks som Venus har gitt til Psyche.
Psyche beslutter at den raskeste vegen til underverden er å kaste seg ut fra et høyt sted og hun klatrer derfor opp til toppen av et tårn. Men tårnet taler til henne og forteller om en annen veg til å komme til underverden og tilbake igjen. Tårnet forteller også hvordan hun skal komme seg forbi Cerberus, det flerhodede uhyret som vokter underverdens port, ved å gi det en kake. Hun får også vite hvordan hun skal unngå andre farer på vegen til de døde og tilbake igjen, og viktigst av alt, ikke spise noe som helst i underverden da det ville holde henne der for alltid. Psyche følger tårnets råd til minste detalj og spiser ingenting mens hun er under jorden.
Imidlertid da Psyche har forlatt underverden, beslutter hun å åpne boksen og ta en del av skjønnheten for seg selv. Men hun kan ikke se noe av skjønnheten, men isteden kommer en evig søvn fra boksen og overvinner henne. Cupid som har tilgitt Psyche, flykter til henne, tørker søvnen fra ansiktet hennes og legger den tilbake i boksen, og sender henne tilbake på hennes veg. Deretter flykter Cupid til fjellet Olympus og bønnfaller Jupiter om å støtte dem. Jupiter innkaller gudenes råd og erklærer at det har hans vilje at Cupid blir gift med Psyche. Han fanger deretter opp Psyche, frakter henne til Olympus og lar henne drikke en drikke gjort av ambrosia, noe som gir henne udødelighet. Deretter blir Venus og Psyche forsont.
Psyche og Cupids datter var Voluptas, gudinnen for «sensuelle gleder», og hennes navn på latin betyr «fryd» eller «lykksalighet».
.png)
I gresk og romersk mytologi var Psyche personifiseringen av kjærlighetens begjær. Hun var den yngste datteren av kongen og dronningen av Sicilia. Hun var den vakreste kvinnen på øya og beilere flokket om henne for hennes hånd. Til slutt skrøt hun av at hun var vakrere enn selveste Afrodite (Venus) og Afrodite sendte Eros (Cupid) for å nagle henne med en kjærlighetspil slik at hun ble forelsket med den første personen som var tilgjengelig. Men selv Eros ble forelsket med henne og tok henne til et hemmelig sted og til slutt giftet seg med henne og fikk henne gjort en gudinne ved hjelp av Zevs (Jupiter).
Selv om fortellingen handler om guder og gudinner har Apuleius' fortelling blitt betraktet som et eventyr med dens trekk av begjær, savn og prøvelser. Via et kjent bok av Charles Perrault, Gåsmors fortellinger (1697) og disse fortellingenes popularitet på 1700-tallet ble eventyr anerkjent i Europa som et legitim litterær sjangre.
Apuleius’ fortelling om Cupid og Psyche har blitt fremmet som en platonsk allegori:
William Adlingtons engelske oversettelse fra 1566 er fortsatt en utmerket lesning.
Ved konklusjon av Comus (1634) lot den engelske poeten John Milton (1608–1674) gi hentydninger til fortellingen om Cupid og Psyche:
Dramatikeren Shackerley Marmion (1603 – 1639) gjenskrev Apuleius’ fortelling på vers som Cupid and Psyche og som ble utgitt i 1637.
Poeten Mary Tighe (1772–1810) forklarer i hennes dikt Cupid and Psyche (1805) opprinnelsen til Cupids kjærlighet for Psyche. Hun legger til to vannkilder i Venus’ hage, en med søtt vann og en med bitter. Når Cupid drar ut for å adlyde sin mors befaling frakter han med begge typer vann til en sovende Psyche, men gir noe av det bitre vannet til Psyches lepper og forbedrer seg til å skyte henne med en pil:
I en senere del av fortellingen lar Tighe Venus gi kun en oppgave til Psyche, nemlig å skaffe henne det forbudte vann, men for å utføre denne oppgave lar Tighe Psyche vandre inn i et landområde som grenser til Edmund Spensers Fairie Queene hvor Psyche får hjelp av en mystisk ridder med visiret nede og dennes væpner Constance og må unnslippe ulike feller satt opp av Forfengelighet, Smiger, Ærgjerrighet, Lettrohet, Disfida (Skamfert, som bor i et «gotisk slott»), Varia (Omskiftelighet) og Geloso (Spott).[3] Spensers Larmende beist (Blatant Beast) gjør seg også gjeldende.
Tighes verk ble verdsatt av William Wordsworth og var også en tidlig innflytelse på John Keats hvis korte Ode til Psyche kom i 1820.
William Morris gjenfortalte fortellingen på vers i The Earthly Paradise (Det jordiske paradis, 1868–1870). Robert Bridges skrev Eros and Psyche: A Narrative Poem in Twelve Measures (Eros og Psyche; et fortellende dikt i tolv versemål, 1885; 1894). En fullstendig prosatilpasning ble inkludert som en del av Walter Paters roman Marius the Epicurean i 1885. Josephine Preston Peabody skrev en versjon for barn i hennes Old Greek Folk Stories Told Anew (Gamle greske eventyr fortalt på nytt, 1897). Thomas Bulfinch skrev en kort bearbeidelse for hans Age of Fable (Fabelens tidsalder) som lånte fra Tighes omtale av Cupids selvskade. C. S. Lewis gjenfortalte historien i hans bok fra 1956, Till We Have Faces (Mens vi har ansikter).
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
