Båtnebbhegre

Båtnebbhegre
	Nomenklatur
	Cochlearius cochlearius; Linnaeus, 1766
	Synonymi
	Cancroma cochlearia
	Populærnavn
	båtnebbhegre
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Pelikanfugler
Familie	Hegrefamilien
Slekt	Cochlearius
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 LC — Livskraftig
	Økologi
Habitat:	mangrover og kystnær tett skog, nær vann
Utbredelse:

Båtnebbhegre (Cochlearius cochlearius) er en svært distinktiv mellomstor art i hegrefamilien (Cochlearius), og eneste art i slekten Cochlearius. Arten består som fem underarter og finnes fra det vestre og østre Mexico og sørover gjennom Mellom-Amerika øst av Andes til det nordøstre Argentina i Sør-Amerika.

Quick Facts Rike, Rekke ...

Close

Taksonomi

Arten består som fem underarter. De tre nordligste underartene (zeledoni, phillipsi og ridgwayi) blir av og til betraktet som en selvstendig art, under det vitenskapelige navnet C. zeledoni (nordlig båtnebbhegre). Dette skyldes i hovedsak forskjeller i utfargingen. Spp. panamensis er en mellomform mellom nordlig båtnebbhegre og sørlig båtnebbhegre (nominatformen). Her betraktes alle som underarter av samme art.^[2]

Biologi

Båtnebbhegre blir cirka 45–53,5 cm, og hannen blir litt større enn hunnen. Han veier typisk cirka 680–770 g, mens hun typisk veier cirka 503–726 g.^[2]

Arten karakteriseres av et eiendommelig nærmest sort, bredt og robåtlignende nebb med definert kjøl langs culmen, og en heller kort og tykk hals til hegre å være. Den svært korte halsen gir fuglen et kompakt (lubbent) uttrykk, men halsen kan strekkes. . Fjærdrakten er hovedsakelig lysegrå og stjerten kort. Hodet har sort krone med ei stripe av sort som ender opp et stykke ned på ryggen. Pannen og kinne er hvite, mend ei sort øyestripe som ender oppe i den sorte kronen. Øynene ere mørke. Sørlig båtnebbhegre (nominatformen) har hvitt bryst og beige buk. Nordlig båtnebbhegre (ssp zeledoni) ligner nominatformen, men brystet er grått, buken mer gråbeige, og fjærdrakten ellers litt mørkere i gråfargen på oversiden. Ssp panamensis (mellomformen) er enda litt mørkere grå på oversiden, beige (som nominatformen) i buken, og gråbeige i brystet. De undere ekstremitetene er ganske korte grålige.^[2]

Inndeling

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).^[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[4]^[5] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste

Pelecaniformes, pelikanfugler
- Threskiornithidae, ibisfamilien
- Ardeidae, hegrefamilien (19 slekter, 69 arter)
  - Zonerodius (monotypisk)
  - Tigriornis (monotypisk)
  - Tigrisoma (3 arter)
  - Agamia (monotypisk)
  - Cochlearius (monotypisk)
    - C. cochlearius, båtnebbhegre
      - C. c. zeledoni, nordlig båtnebbhegre, det vestsentrale Mexico (fra Sinaloa til Guerrero)
      - C. c. phillipsi, Øst-Mexico (fra det sørlige Tamaulipas til Quintana Roo), Belize og det nordlige Guatemala
      - C. c. ridgwayi, fra Sør-Mexico til det vestre Costa Rica
      - C. c. panamensis, fra Øst-Costa Rica og Panama til det nordvestre Colombia (Chocó)
      - C. c. cochlearius (nominatformen), sørlig båtnebbhegre, fra det østlige Panama til Guyanas og fra Amasonasskjoldet og sørover til det østre Peru, Bolivia, Paraguay og det nordøstre Argentina
  - Zebrilus (monotypisk)
  - Botaurus (4 arter)
  - Ixobrychus (10 arter)
  - Gorsachius (3 arter)
  - Calherodius (monotypisk)
  - Nycticorax (5 arter)
  - Nyctanassa (2 arter)
  - Butorides (monotypisk)
  - Ardeola (6 arter)
  - Bubulcus (monotypisk)
  - Ardea (14 arter)
  - Syrigma (monotypisk)
  - Pilherodius (monotypisk)
  - Egretta (12 arter)
- Scopidae, skyggefuglfamilien
- Balaenicipitidae, treskonebbfamilien
- Pelecanidae, pelikanfamilien

Noter

A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta

Referanser

[1]
BirdLife International. 2016. Cochlearius cochlearius. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22697250A93604763. Cochlearius cochlearius. Besøkt 22. januar 2018.
[2]
Martínez-Vilalta, A., Motis, A. & Kirwan, G.M. (2018). Boat-billed Heron (Cochlearius cochlearius). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52713 on 9 June 2018).
[3]
Martínez-Vilalta, A. & Motis, A. (2018). Herons (Ardeidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52203 on 6 June 2018).
[4]
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
[5]
Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php