Claudius Aelianus
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
From Wikipedia, the free encyclopedia
Claudius Aelianus (gresk: Κλαύδιος Αἰλιανός; født ca. 175, død 235 e.Kr.) var en romersk forfatter og lærer i retorikk som virket under keiser Septimius Severus, og levde trolig også under keiser Elagabalus. Han snakket gresk så perfekt at han ble kalt «honningtunge» (meliglossos). Selv om han var født romer foretrakk han greske forfattere og skrev selv på et noe gammelmodig gammelgresk.
Claudius Aelianus | |||
---|---|---|---|
Født | Κλαύδιος Αἰλιανός 2. århundre Palestrina | ||
Død | 235[1] Roma | ||
Beskjeftigelse | Skribent, orator, historiker, zoolog, lærer, lyriker | ||
Nasjonalitet | Romerriket | ||
Han var født i den italienske byen Palestrina (i antikken Praeneste) utenfor Roma.
Hans to hovedverker er verdifulle for de tallrike sitater han har trukket fra verkene av tidligere forfattere som ellers ville ha vært fullstendig tapt, og i tillegg for de uventede glimtene fra gresk-romersk verdenssyn: De Natura Animalium og Varia Historia.
De Natura Animalium (Περί Ζώων Ιδιότητος), Om dyrs natur, en underlig samling i 17 bøker med korte fortellinger fra emnet naturhistorie, noen gang valgt med et øye for deres allegoriske moralleksjoner, andre ganger for at de er så forbausende. Aelianus' anekdoter om mange dyr er sjelden avhengig av egen observasjon. Isteden er de hovedsakelig tatt direkte fra skriftlige kilder, ofte Plinius den eldres Naturalis Historia, men også fra andre verker som nå ikke lenger eksisterer. Det har gitt hans tekst til et verdifull vitnemål.[2] Han er mer oppmerksom på maritimt liv enn hva som kunne forventes, og det synes som en førstehånds personlig interesse; siterer ofte "fiskere" som kilder. Til tider kan han synes for en moderne leser som gjennomgående godtroende, men han skriver uttrykkelig selv at han kun forteller hva han har hørt av andre, selv når han selv ikke tror på det. Aelianus' verk er en av de vesentlige kildene til middelalderens tekster om naturhistorie og bestiarier.[3]
Den tekst av dette verket som har blitt bevart for ettertiden er hardt lemlestet og forvirret, og fylt opp med senere tekstlige innskudd.[4] Conrad Gessner, en sveitsisk naturhistoriker i renessansen, gjorde en latinsk oversettelse som gjorde verket bedre kjent for et europisk publikum. En engelsk oversette gjort av A. F. Scholfield ble utgitt i Loeb Classical Library, 3 bind (1959).
Varia Historia (Ποικίλη Ιστορία), Ulike historie, er en blanding av anekdoter og biografiske skisser i 14 bøker (bokruller). Den er i stor grad bevart kun i en forkortet utgave[5] Den består av lister, beskrivelser av naturlige underverk, merkelige lokale skikker og med småfortellinger om berømte greske filosofer, poeter, historikere, dramatikere og myter.
Vekten er lagt på ulike moraliserende fortellinger om helter og herskere, idrettsfolk og lærde menn; omtaler om mat og drikke, forskjellige stiler innen klær og elskov, lokale skikker i å gi gaver eller underholdning, eller i religiøs tro og gravskikker, foruten også kommentarer på gresk maleri.
Aelianus gir også en redegjørelse om fluefisk med en kunstig flue ved å knytte sammen rød ull og fjær.[6][7] Han skrev også om lakkarbeid og slangedyrkelse. Han er ikke fullstendig troverdig i alle detaljer, og hans agenda var tungt påvirket av stoisk oppfatning,[8] kanskje for at hans lesere ikke skulle føle seg skyldige. Jane Ellen Harrison fant levninger av arkaiske ritualer omtalt av Aelianus som svært opplysende.[9]
Den første trykte utgaven kom i 1545, og den moderne standardteksten er av Mervin R. Dilts fra 1974.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.