Remove ads
Charles Péguy (født 7. januar 1873 i Orléans, død 5. september 1915 i Villeroy) var en fransk forfatter, poet og essayist. Han er også kjent under sine pseudonymer Pierre Deloire og Pierre Badouin. Péguys viktigste holdepunkter for sin tenkning var inntil 1908 sosialisme og nasjonalisme, da han tilbakela sin tid som agnostiker og ble en troende katolikk. Deretter preger tydelig den katolske kristendommen hans verker.[15][16][17]
| Charles Péguy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Charles-Pierre Péguy 7. jan. 1873[1][2][3][4]  Orléans[5][6] | ||
| Død | 5. sep. 1914[1][2][3][4] (41 år) Le Plessis-l'Évêque[5] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[7][8][9][10] lyriker,[9] essayist, journalist, filosof, dramatiker, militært personell, litteraturkritiker[9] | ||
| Utdannet ved | École normale supérieure Lycée Lakanal Collège Sainte-Barbe | ||
| Ektefelle | Charlotte Péguy | ||
| Barn | Pierre Péguy Marcel Péguy Germaine Péguy | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[5] | ||
| Gravlagt | nécropole nationale de la Grande Tombe de Villeroy | ||
| Morsmål | Fransk[8] | ||
| Språk | Fransk[11][12][13][14] | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Mort pour la France[5]
Concours général Estrade-Delcros award (1911) Broquette-Gonin prize in poetry (1915) Ridder av Æreslegionen Croix de guerre 1914–1918 | ||
| Pseudonym | Pierre Deloire, Pierre Baudouin | ||
| Periode | Politisk filosofi, personalisme | ||
| Nettsted | http://www.charlespeguy.fr/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
.png) | |||
Bakgrunn
Charles Péguy ble født inn i fattigdom i Orléans[18]. Hans mor, Cécile ble enke da Péguy ennå var et spedbarn. Moren reparerte stoler til livets opphold. Hans far, Désiré Péguy hadde hatt til yrke å bygge og konstruere skap. Désiré døde i 1874 av mavekreft.
Péguy studerte ved Lycée Lakanal i Sceaux, og vant seg et stipend ved École Normale Supérieure. Der gikk han til forelesningene av Henri Bergson og Romain Rolland, som begge ble bekjente av ham med tiden. Formelt forlot han ENS uten å bli uteksaminert i 1887, selv om han fortsatte å gå til forelesninger frem til 1898. Han ble en ihuga dreyfusard, etter å ha blitt påvirket av bibliotekaren Lucien Herr ved ENS.
24 år gammel giftet Péguy seg med Charlotte-Françoise Baudoin i 1897. Sammen fikk de én datter og tre sønner, hvorav én ble født etter Péguys død.
Karriere
Fra tidlig av ble han påvirket av sosialisme. Han tilsluttet seg Det sosialistiske partiet i 1885. Fra 1900 og frem til sin død i 1914 var han en bidragsyter og redaktør for magasinet Les Cahiers de la Quinzaine. Det støttet først Det sosialistiske partiets leder Jean Jaurès. Péguy trakk imidlertid senere sin støtte til Jaurès som følge av at han begynte å se ham som en forræder mot sosialismen og nasjonen.
Hans dikt i fri vers «Le Porche du Mystère de la deuxième vertu» har siden utgivelsen i 1912 blitt trykt opp 60 ganger. Det var favorittboken til Charles de Gaulle.[trenger referanse]
Da første verdenskrig brøt ut, ble Péguy løytnant i det 19. kompani av den franske hærens 276. infanteriregiment. Han døde i kamp nær Villeroy i Seine-et-Marne, samme dag som slaget ved Marne begynte.[19] Nær stedet hvor han ble drept er det reist et minnesmerke for ham.
Remove ads
- De la raison , 1901 ;
- De Jean Coste, 1902 ;
- Notre Patrie, 1905 ;
- Situations, 1907–1908 ;
- Notre jeunesse, 1910 ;
- Victor-Marie, Comte Hugo, 1910 ; réédition Fario 2014
- Un nouveau théologien, 1911 ;
- L'Argent, 1913 ;
- L'Argent suite, 1913 ;
- Note sur M. Bergson et la philosophie bergsonienne, 1914 ;
- Note conjointe sur M. Descartes et la philosophie cartésienne, 1914 (posth.) ;
- Clio. Dialogue de l'histoire et de l'âme païenne, 1931 (posth.) ;
- Véronique. Dialogue de l'histoire et de l'âme charnelle, Gallimard, 1972 (posth.).
Remove ads
- Œuvres complètes de Charles-Péguy (1873-1914), Paris, NRF, Gallimard, 1916-1955 (20 vol.) ;
- Charles Péguy, , Gallimard, coll. « Bibliothèque de la Pléiade », 1975, 1610 p. ;
- Œuvres en prose complètes tome I, Bibliothèque de la Pléiade, Gallimard, 1987 ;
- Œuvres en prose complètes tome II, Bibliothèque de la Pléiade, Gallimard, 1988 ;
- Charles Péguy, , t. III, Gallimard, coll. « Bibliothèque de la Pléiade », 1992, 2090 p.
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads