Trekrypere

Trekryperfamilien
	Nomenklatur
	Certhiidae; Leach, 1820
	Populærnavn
	trekrypere, ; trekryperfamilien
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Fugler
Orden	Spurvefugler
Overfamilie	Certhioidea
	Økologi
Antall arter:	11
Habitat:	trelevende
Utbredelse:	Eurasia, Afrika, Nord-Amerika
	Inndelt i
	se inndeling;

Trekryperfamilien eller trekrypere (Certhiidae) er en familie av små trelevende spurvefugler (Passeriformes) som i hovedsak finnes i tilknytning til skogsområder, parker og hager. Fuglene er kjent for sine klatreferdigheter, som også er opphavet til navnet på gruppen. De finnes elleve arter fordelt i to slekter. Kun to arter hekker i Europa, hvorav trekryper (C. familiaris) i store deler av Fennoskandia.

Quick Facts Trekryperfamilien, Rike ...

Close

Taksonomi

Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).^[1]

Certhioidea

Tichodromidae, murkryperfamilien

Sittidae, spettmeisfamilien

Certhiidae, trekryperfamilien

	Polioptilidae, myggsmettfamilien

	Troglodytidae, gjerdesmettfamilien

Biologi

Stjerten skiller de to slektene fra hverandre, i det stjerten hos egentlige trekrypere (Certhia) er stiv, mens denne stivheten mangler hos greinkrypere (Salpornis). Trekrypere bruker stjerten aktivt under klatring, mens greinkrypere ikke bruker stjerten som støtte.^[2]

Artene har i hovedsak mørk brunspettet overside og lys underside, med mindre innslag av andre fager. De har lange, smale nedoverbuede nebb og kraftige klør på de lange tærne, men relativt korte lemmer. Vingene er korte og avrundet. Artene blir omkring 11–15 cm.^[2]

Trekryperne klatrer oppover trestammene i spiralmønster, på leting etter mat. De spiser insekter som de plukker ut fra morken bark, for eksempel barkbiller. Noen arter eter også frø, spesielt på høye breddegrader gjennom vinterhalvåret.

For de tre nordlige artene har man utfyllende informasjon om hekking, men for flere av artene i varmere strøk er informasjonen mangelfull. Artene i Certhia er territoriale i hekketiden. Hannen forsvarer det umiddelbare området rundt reiret med sang. Det er imidlertid forskjell på hvor aktivt territoriet forsvares. Den eurasiske trekryperen er for eksempel mer territorial enn kortklotrekryperen.

Redet anlegges gjerne mellom selve trestammen og barken på trærne, og åpningen er gjerne ikke større enn at fuglene akkurat kan krype ut og inn. Om slike lokaliteter ikke er tilgjengelige, kan redet også legges i et fraflyttet hakkespettrede eller lignende. Det kan ligge nær bakken eller opp mot 18 meter over den. Eggene er hvite. Så lang man vet er det bare hunnen som ruger på eggene, mens hannen mater henne. Selve rugetiden varer i cirka 15 dager. Ungene mates av begge foreldrene og forlater redet etter cirka 14–21 dager, men de forblir avhengig av foreldrene i ytterligere 11–17 dager.^[2]

Trekryper legger 4–8 egg som ruges av hunnen i 14–16 dager mens kortklotrekryper legger 6–7 egg som ruges av hunnen i 13–14 dager. Trekryperen får 1–2 kull i løpet av året, mens kortklotrekyper får 2 kull.

Artene i Salpornis skiller seg fra Certhia, gjennom at redet gjerne legges på mer åpne plasser, typisk i kløften mellom to greiner eller stammen og en grein. Eggene er dessuten ikke helt hvite, men snarere blegrå med et skjær i grønt. Eggene er dessuten ørlite større.^[2]

Inndeling

Tidligere omfattet trekryperne bare slekta Certhia, men greinkryper (Salpornis spilonotus) er nå splittet i to arter, som er flyttet til familien Certhiidae. Inndelingen under følger Clements checklist of birds of the world, versjon 6.9.^[3] Norske navn på artene følger Syvertsen et al. (2008).^[4]

Treliste

Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
  - Passerida
    - Certhioidea
      - Certhiidae, trekryperfamilien
        Certhia, egentlige trekrypere
        C. familiaris, trekryper
        
        C. tianquanensis, sichuantrekryper
        
        C. americana, amerikatrekryper
        
        C. brachydactyla, kortklotrekryper
        
        C. himalayana, tigertrekryper
        
        C. nipalensis, rusttrekryper
        
        C. discolor, brunstrupetrekryper
        
        C. hodgsoni, rododendrontrekryper
        
        C. manipurensis, kaneltrekryper
        
        Salpornis, greinkrypere
        S. spilonotus, greinkryper
        
        S. salvadori, afrikagreinkryper

Referanser

[1]
Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116.
[2]
Harrap, S. & Bonan, A. (2016). Treecreepers (Certhiidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
[3]
J.F. Clements, T.S. Schulenberg, M.J. Iliff, D. Roberson, T.A. Fredericks, B.L. Sullivan og C.L. Wood. 2014. The eBird/Clements checklist of birds of the world: Version 6.9. Lastet ned fra http://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
[4]
Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07