From Wikipedia, the free encyclopedia
Cellegruppe er en samlingsform som brukes i noen kristne kirker. I tillegg til at menigheten samles i fellesskap på en gudstjeneste på søndagen, er forsamlingen delt opp i mindre celler som treffes hver for seg. Ofte brukes begrepet cellemenighet om menigheter som organiseres gjennom mange mindre celler.
Cellegrupper er en misjons- og omsorgsmodell skapt for å gi vekst for menigheten vår og den enkelte av oss. Menighetene skal vokse i sin misjonsoppgave og sin modenhet i Kristus. Den enkelte skal vokse både som menneske og som kristen.[1]
Objektivitet: Denne artikkelens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Begrepet celle er lånt fra biologien, der en celle er byggesteinen alle levende organismer er bygget opp av, den minste biologiske enheten som klassifiseres som en levende ting, ofte kalt livets byggestein.[2] Cellen er den mest grunnleggende form for liv i en kropp, og på samme måte som menighetskroppen består av celler som gir kroppen liv er cellemenigheten bygget opp av celler som gir liv til menigheten. De ulike cellene i en menighetskropp kan være ulike og ha forskjellig preg, men de deler det samme DNAet, slik som cellene i en kropp. Når en cellegruppe vokser seg stor vil den bli delt ved celledeling, ofte også kalt multiplisering:
En cellebasert menighet der cellene ikke er innstilt på celledeling og naturlig vekst gjennom den enkeltes kontakter i nærmiljø og nettverk er en selvmotsigelse. Innadvendte cellebaserte menigheter er en tragedie og gjør at vi bommer på målet fullstendig.[3]
Flere ulike begreper blir brukt om cellegrupper. Populære synonymer er:
Cellegruppen skiller seg fra huskirken i det at den tilhører en større menighetssammenheng, mens huskirken som regel er en selvstendig forsamling. Lederen for en cellegruppe vil likevel ofte regnes som en pastor eller mentor i menigheten.
Cellegruppen skiller seg fra bibelgruppen i det at den har som målsetning å vokse, for så å deles ved celledeling, mens den tradisjonelle bibelgruppen som regel består i sin opprinnelige form over lengre tid.
David Hunsicker påpeker at mens huskirken er nevnt i Det nye testamentet ble fenomenet gradvis borte etterhvert som kirken ble mer organisert og strukturert.[5] I tiden rundt den protestantiske reformasjonen ble cellegruppene hentet fram igjen, blant annet av Ulrich Zwingli som samlet en liten gruppe menn som ønsket å lære nytestamentlig gresk.[5]
Da John Wesley formet metodistbevegelsen i Storbritannia på 1700-tallet tok han i bruk en cellegruppestruktur som han kalte Class Meetings, der han «bragte små antall mennesker sammen (som regel 12) for å be, lese Biblen, lytte til tekstutleggelser, oppmuntre hverandre og glede seg i hverandres selskap»[6] Wesley kalles derfor «den moderne smågruppens far».[7]
Mot slutten av 1600-tallet fikk cellegruppene fornyet fokus av Anthony Horneck i Storbritannia og Philipp Jacob Spener in Tyskland.[5] I 1675 publiserte Spener Pia Desideria som la ut hans program for reformeringen av den lutherske kirken, og der la Spener vekt på smågrupper. Han foreslo å ta i bruk «den gamle, apostoliske formen for kirkemøter [...] slik Paulus beskriver dem i 1. Korinterbrev 14,26–40.»
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.