Norsk sosiolog From Wikipedia, the free encyclopedia
Cecilie Høigård (født 1943) er en norsk kriminolog og tidligere professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet (UiO), Universitetet i Oslo. Hun har særlig forsket på miljøet av rusmiddelmisbrukere, prostituerte og taggere i Oslo.
Cecilie Høigård | |||
---|---|---|---|
Født | desember 1943[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor | ||
Far | Einar Høigård | ||
Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Utmerkelser | Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo (2004) |
Hun er oppvokst på Tåsen i Oslo. Hennes mor, Elfrida Høigård (1906–1984), var lærer ved Sagene skole og datter av storskytteren Mathias Glomnes (1869–1956). Høigårds far, Einar Høigård (1907–1943), tok sitt liv i tysk fangenskap en måned før hun ble født.[3] Hun var den første i Norge til å ta magistergraden på Institutt for kriminologi og rettssosiologi i 1971, og ble utnevnt til professor i kriminologi i 1988. I 1970-årene kartla hun sammen med kollega Liv Finstad kvinner i prostitusjonsmiljøet i Oslo, noe som resulterte i flere bøker som til slutt dannet grunnlag for spillefilmen Hard asfalt fra 1982.
Fra 1980-årene har Høigård undersøkt graffitimiljøet i Oslo gjennom kriminalstatistikk, pressedekning og politiske debatter. Hun utga i 2002 boka Gategallerier. Ifølge Høigård er «Utviklingen av graffitikontrollen er et lærestykke i hvordan utstøting og kriminalitet kan skapes»[4] Hun hadde rollen som seg selv i filmen Streker som samfunnet hater (2005).[5]
Hun mottok Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo i 2004 begrunnet av juryen med at hun var en «usedvanlig allsidig forskningsformidler»
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.