sett norske lover fra 1915 From Wikipedia, the free encyclopedia
De Castbergske barnelover er ettertidens kallenavn på et sett norske lover som ble vedtatt den 10. april 1915. De ble iverksatt fra 1. januar 1916.
Lovene innebar et brudd med tidligere rettstilstand, idet de ga barn født utenfor ekteskap rett til arv fra far. De skulle arve både hans navn og sin del av formuen.
Tidligere var det ikke uvanlig at jenter som fikk barn med bemidlede menn uten å være gift, ble sendt vekk med graviditet og «lausunge», og måtte takle både skam og fattigdom. Det nye lovverket styrket de ugifte kvinnenes og de «uekte» barnas rettigheter, og skjerpet barnefarens forpliktelser tilsvarende.
Lovene har sitt navn etter arbeiderdemokraten Johan Castberg (1862–1926), som var den mest sentrale pådriveren for å få dem gjennom. Han var både influert av nye strømninger i tiden og av sin svigerinne, kvinnesakskvinnen Katti Anker Møller.
Lovene var uvanlige i sin tid og de historiske dokumentene ble i 2017 inkludert i UNESCOs liste over verdens dokumentarv.[1]
Allerede i 1880-årene var det fremkommet krav om revisjon av de da eksisterende lovene. Disse kravene ble reist på vegne av kvinner og arbeidere. Spesielt kvinner hadde vært utsatt, for loven hadde fritatt mennene for ansvar. Kvinnesaksforkjemperen Hagbart Berner – første og hittil (2015) eneste mannlige formannen i Norsk Kvinnesaksforening – uttrykte det slik: Menn kunne «drive Tøilesløsheden som professionelle Forførere» uten å rammes, mens kvinnen ble «knuged af nød og skam». Det var som oftest arbeiderklassens kvinner som ble berørt.[2]
Forslag om nye barnelover ble fremmet av Castberg allerede i 1909 da han var justisminister i Gunnar Knudsens første regjering. Det ble regjeringsskifte, og forslaget ble trukket tilbake av den nye justisministeren uten å bli behandlet i Stortinget.[3] I 1912 ble det fremmet en liknende proposisjon av daværende justisminister Fredrik Stang. Den hadde likhetstrekk med Castbergs forslag, men inneholdt ingen bestemmelse om navn eller arverett etter faren. Proposisjonen ble tilbakesendt med tidsnød som begrunnelse.
De Castbergske barnelover besto av seks lover. De fem første var såkalte vernelover, den siste en såkalt trygghetslov.
De nye lovene var i samtiden sterkt omstridt, og var i europeisk sammenheng svært radikale. Motstanden mot lovene kom blant annet fra gifte kvinner. De fryktet at deres egne barn brått ble nødt til å dele navn og arv med «uekte» barn som dukket opp ingensteds fra ... Det ble også hevdet at de nye lovene ville fremme promiskuitet og undergrave kristne famlieverdier.
Lovene ble imidlertid vedtatt i april 1915 mot Høires, og en del av Venstres stemmer. De ble satt ut i livet fra 1. januar 1916, og utgjorde lovverket på dette området til det skjedde større revisjoner og ble vedtatt nye lover i 1950-årene.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
