From Wikipedia, the free encyclopedia
Camillo Golgi (født 7. juli 1843 i Corteno i kongedømmet Lombardia-Venetia i keiserdømmet Østerrike, død 21. januar 1926 i Pavia) var en italiensk lege (histolog og cytolog). Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 for sine oppdagelser av strukturer i nervesystemet. Flere strukturelle termer innen histologien bærer hans navn, blant annet Golgiapparatet, en organelle i eukaryote celler.
| Camillo Golgi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. juli 1843[1][2][3][4] Corteno Golgi (Kongedømmet Lombardia-Venetia, Keiserdømmet Østerrike)[5][6][2][3] | ||
| Død | 21. jan. 1926[2][3][4][7] (82 år) Pavia (Kongedømmet Italia)[5][6][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Cellebiolog, lege, nevrolog, professor, patolog, anatom, politiker, biolog, naturviter, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Dr.med. (1868) | ||
| Utdannet ved | Ugo Foscolo - Pavia[4] Universitetet i Pavia (1860–1865) (akademisk grad: laurea, studieretning: medisin)[4] | ||
| Ektefelle | Lina Aletti | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1926) Keiserdømmet Østerrike (–1859) Kongeriket Sardinia (1859–1861) | ||
| Gravlagt | monumental cemetery of Pavia[1] | ||
| Medlem av | 12 oppføringer
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Kungliga Vetenskapsakademien Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Royal Academy of Medicine of Belgium Accademia delle Scienze di Torino (1881–)[2] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1906) | ||
| Arbeidssted | Università degli Studi di Siena (1876–)[4] Universitetet i Pavia (1876–1918)[4] | ||
| Fagfelt | Neurovitenskap | ||
 |
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1906 |
I 1890 identifiserte malariaens tre forskjellige sykdomsutløsere og utviklet en metode for å forografere parasittens utvikling.
Golgi virket som lege ved et sykehus for uhelbredelig syke, der han med svært dårlig utrustning i 1873 oppdaget teknikken med å bruke sølvnitrat til å farge nervevev, en uvurderlig metode i den fortsatte forskningen på nervesystemet
Denne fargingen gjorde det mulig for ham å påvise en spesiell type nervecelle i hjernen («Golgicelle») med tallrike korte utskudd (dendritter) som gjør at den kan sammenbinde mange andre nerveceller.
Oppdagelsen av Golgicellene fikk den tyske anatomen Wilhelm von Waldeyer til å fremsette teorien om at nervecellen (nevronet) er nervesystemets grunnleggende enhet, noe som senere ble slått fast av spanjolen Santiago Ramón y Cajal og som innebar et viktig steg i utviklingen av den moderne nevrologien. Ramón y Cajal delte Nobelprisen med Golgi.
aldrig i mitt liv troet det var mulig at fremstille så elegante og distincte præparater af nærvesystemet som jeg har seet her hos Golgi
Fridtjof Nansen etter å ha besøkt Golgi i 1886 for å lære fargeteknikken.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
