From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongedømmet Buyeo eller Puyŏ (kinesisk: 夫餘; hanyu pinyin: Fúyú) var et gammelt koreansk kongedømme beliggende i området fra det nordre Koreahalvøya og inn i dagens Mandsjuria fra rundt andre århundre f. Kr. til år 494 da det overgav seg til kongedømmet Goguryeo. Både og Baekje anså seg som Buyeos etterfølger.
Kongedømmet Buyeo | |||
---|---|---|---|
Buyeo Hangul: 부여 Hanja: 夫餘 RR: Buyeo MR: Puyŏ | |||
Opphørt | 494 | ||
Hovedstad | Buyeoseong | ||
Areal | 60 000 km² | ||
Styreform | Kongedømme | ||
Monark | Østre Buyeo Haemosu? ?–? | ||
Offisielle språk | Buyeo | ||
Religion | Koreansk sjamanisme | ||
Eksisterte | 239 f. Kr. – 494 | ||
Kildene er sparsomme og motsigende, men det er spekulert i at Øst-Buyeo brøt ut i 86 f. Kr. Det opprinnelige Buyeo refereres av og til etter dette som Bukbuyeo (Nord-Buyeo). Jolbon Buyeo var en liten stamme nord for Koreahalvøya og Mandsjuria. Ifølge Samguk Sagi ble det i 504 av tributtemmisær Yesilbu nevnt at en ikke lenger kunne skaffe gull fra Boyeo fordi en var drevet ut av Malgal og Somna og blitt absorbert av Baekje. Det er også vist til at keiser Shizong ønsket at Buyeo skulle gjenvinne sin fordums storhet. I 538 endret Baekje navn til Nambuyeo (Sør-Buyeo).
Trolig var grunnleggeren av kongedømmet Buyeo Dongmyeong (ingen relasjon med Jumong som grunnla Goguryeo). Etter grunnleggelsen brakte Hae Mosu (解慕漱; «Himmelens sønn») kongehoffet til det nye kongepalasset der de utnevnte han til konge. Hae Mosu kalte sitt nye kongedømme «Buyeo» for å vise at han var den virkelige tronfølger av Buyeokongene. Buyeo er ofte kjent som «Bukbuyeo» (Nord-Buyeo).
Jumong er beskrevet som sønn av Hae Mosu og Yuhwa (柳花), datter av Habaek (河伯).
Tidlig i 2. århundre støttet den kinesiske krigsherren i Liaodong, Gongsun Du, Buyeos angrep på xianbeiene i nord og Goguryeo i øst. Etter Sima Yis angrep på Liaodong sendte den nordkinesiske Wei-dynastiet Guanqiu Jian for å angripe Goguryeo. En militærstyrke ledet av Wang Qi (王頎), ble ønsket velkommen av Buyeo. Den brakte med seg detaljert informasjon om kongedømmet til Kina.[1]
I 285 invaderte den xianbeiske Murong-stammen under ledelse av Murong Hui Buyeo, presset kong Uiryeo (依慮) til selvmord og tvang relokalisering av hoffet til Okjeo.
Goguryeo angrep noe før 347 og bodro til ytterligere forverring. Kongedømmet hadde minstet kjerneområdet nær Harbin, og flyttet nå sørvestover til Nong'an. Rundt 347 ble Buyeo angrepet av Murong Huang fra Tidlige Yan og kong Hyeon (玄) ble tatt til fange.
Et minne fra Buyeo er fra området rundt dagens Harbin som var under innflytelse fra Goguryeo. Buyeo betalte tributt til det nordlige Weidynasti i 457, men ellers ser det ut til at det ble kontrollert av Goguryeo. I 494 ble Buyeo angrepet av det Wuji (mohe: 勿吉, 물길), og Buyeohoffet flyttet på ny og overgav seg til Goguryeo.
Ifølge Samguk Sagi og andre kilder ble kongedømmet Dongbuyeo (86 f. Kr. – 22 AD) skilt ut øst for Bukbuyeo, nær Okjeo. Bukbuyeos konge døde og hans bror, Hae Buru overtok som ny konge av Bukbuyeo.
Ifølge skapelsesmyten fant Hae Buru et gyllent froskelignende barn under en stor stein. Han gav det navnet Geumwa («gyllen frosk») og utnevnte han senere til kronprins.
Geumwa ble konge etter Hae Burus død. Geumwa møtte Yuhwa, datter av Habaek, og brakte henne tilbake til palasset. Det er sagt at hun ble gjort gravid av sollyset og la et gyllent egg. Geumwa gjorde mange forsøk på ødelegge egget, men lyktes ikke, og gav det tilbake til Yuhwa. Ut av egget kom Jumong, som senere grunnla kongedømmet Goguryeo. Jumong flyktet senere til Jolbon Buyeo etter at kong Geumwas sju sønner hadde forsøkt å drepe han.
Geumwas eldste sønn, Daeso ble neste konge. Daeso angrep Goguryeo under kong Yuri. Goguryeo tredje kong Daemusin angrep Dongbuyeo og drepte Daeso. Etter interne stridigheter falt Dongbuyeo fell og ble absorbert av Goguryeo.
Gwanggaetostelen nevner Dongbuyeo som en vasallstat av Goguryeo, selv lenge etter at det ble ødelagt. Kronologien stemmer ikke med Samguk Sagi, og det spekuleres i om Dongbuyeo i denne betydeningen egentlig betyr en gjenoppbygging av Dongbuyeo, rundt 285.
Mange historiske kilder indikerer at «Jolbon Buyeo» (卒本夫餘, 졸본부여), refererer til det gryende Goguryeo eller dets hovedstad.
I 37 f. Kr. ble Jumong første Goguryeokonge. Jumong erobret Okjeo, Dongye og Haengin, og vant tilbake noe av Buyeo og tidligere gojoseonterritorier.
Buyeo var et landbrukssamfunn som drev på det vide slettelandet i Mandsjuria. Skikker og vaner er for det meste dokumentert i Sanguo Zhi, en gammel kinesisk tekst. De holdt i hevd en komplisert sosial struktur.
Buyeospråk tilhører en språkfamilie som er i slekt med språk benyttet i Goguryeo og Baekje, trolig tilhører alle språk familien altaiske språk, men dette er ikke etterprøvd og verifisert. Kinesiske kilder sier at buyeospråket er likd språket i Goguryeo, men svært forskjellig fra mohefolket.[2][3][4][5]
Buyeospråket i seg selv er ukjent, med unntak av noen få ord, men antas å ha vært likt språk benyttet i Gojoseon, Goguryeo øg østre Okjeo.
Den kinesiske historikeren Jin Yufu utviklet på 1930-tallet en lineær modell for avstamming for folk i Mandsjuria og det nordre Korea, fra kongedømmene Buyeo, Goguryeo og Baekje til dagens koreanske nasjonalitet. Senere historikere på nordøst-Kina har bygd på denne modellen.[6] Men både klassiske og moderne kinesiske historikere har en tendens til å minimere bidragene fra de omkringliggende «barbariske» kongedømmene. Dette kan sees i det moderne Mandsjuria, der arkeologiske utgravninger som involverer Goguryeofunn nektes besøkt av koreanske vitenskapsfolk.
Både Goguryeo og Baekje avså seg som etterfølgere av Buyeo. Kong Onjo, Baekjes grunnlegger, skal etter sigende ha vært sønn av kong Dongmyeong, Goguryeos grunnlegger. Baekje endret sitt navn til Nambuyeo (남부여, 南夫餘 «Sør-Buyeo») i 538.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.