Bunraku

Bunraku (文楽) er en form for tradisjonelt japansk dukketeater som oppstod i Osaka på slutten av 1600-tallet. Ordet «bunraku» er avledet av navnet til en teatertrupp etablert av dukkemesteren Uemura Bunraken tidlig på 1800-tallet.^[1][2][3]

Bunrakudukke i Nasjonalteatret i Osaka

Den legendariske japanske dukkeføreren Yoshida Bungorō (1869-1962)

Begrepshierarki

Det japanske samlebegrepet for bunraku og tilsvarende typer dukketeater er ningyō jōruri (人形浄瑠璃). Ningyō betyr «dukke» på japansk, mens jōruri er en fortellende musikkform hvor en forteller (太夫, tayū) akkompagneres av en tre-strenget lutt, en såkalt samisen eller shamisen.^[1] Den korrekte betegnelsen på «dukketeater» på japansk er ayatsuri jōruri.^[1]

Britiske Jeremy Bidgood dokumenterte i sin doktoravhandling The Problem of Bunraku: A Practice-led Investigation into Contemporary Uses and Misuses of Ningyo Joruri (London University, 2015) at de fleste i Vesten har en feilaktig oppfatning om at bunraku er den eneste formen for ningyō jōruri som fortsatt er en levende tradisjon i Japan. Det korrekte er at det finnes flere parallelle tradisjoner, blant annet på Awaji-øyene, Iida og Tonda.^[4]

Særtrekk ved bunraku

Til forskjell fra mange andre former for dukketeater, bruker man ikke tråder eller andre triks for å bevege dukkene og skjule dem som styrer dukken.^[5] Dukkeførerne er fullt synlige på scenen, selv om de som oftest er diskret kledd i sort og bærer maske. Slike helt sortkledte scenearbeidere kalles kuroko på japansk. Dukkene kan være i nesten naturlig størrelse, og hver dukke blir operert av hele tre profesjonelle dukkeførere, som må koordinere bevegelsene sine perfekt med hverandre for at fremførelsen skal virke naturlig.^[1]

Bunraku i dagens Japan

Det japanske kulturrådet driver (pr. 2017) flere teaterkompanier som tar vare på og viderefører tradisjonelle japanske teaterformer. Et av disse er det som på engelsk kalles National Bunraku Theatre – Det nasjonale bunrakuteateret.^[6]

• 
  Det nasjonale japanske bunrakuteateret i Osaka (japansk: 国立文楽劇場)
• 
  Bildet viser en bunraku-dukke som føres av to dukkeførere. Personen til høyre på bildet er en såkalt kuroko (japansk: 黒子 くろこ), en scenearbeider som er kledt helt i svart.
• 
  Bunrakudukke ført av kuroko

Se også

• Figurteater
• Kamishibai, japansk papirfigur-teater
• kuroko

Referanser

1. «Bunraku | Japanese puppet theatre». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 12. november 2017.
2. «Bunraku | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (på dansk). Besøkt 12. november 2017.
3. «JAPAN: Dukkeføring». Stoppested Verden. Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 12. november 2017.
4. Bidgood, Jeremy (2015). The Problem of Bunraku : a practice-led investigation into contemporary uses and misuses of ningyo joruri (PDF). London University.
5. «The Ancient Artistry of Bunraku : A Japanese Puppet Theater Keeps a 400-Year-Old Tradition Alive». Los Angeles Times (på engelsk). 25. september 1988. Besøkt 18. oktober 2019.
6. «National Bunraku Theatre». www.ntj.jac.go.jp (på japansk). Arkivert fra originalen 13. november 2017. Besøkt 12. november 2017.

Litteratur

• Jeremy Bidgood: The Problem of Bunraku : a practice-led investigation into contemporary uses and misuses of ningyo joruri; doktorgradsavhandling (2015), University of London; besøkt 22. november 2017
• Samuel L. Leiter: Historical Dictionary of Japanese Traditional Theatre, Rowman & Littlefield Publishers (2014), ASIN B00Z8F9ERM; besøkt 12. november 2017

Eksterne lenker

•  (en) Bunraku – kategori av bilder, video eller lyd på Commons