Brillefuglfamilien
familie av spurvefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
familie av spurvefugler From Wikipedia, the free encyclopedia
Brillefuglfamilien (Zosteropidae) er en gruppe sangfugler (Passeri) som inngår i den tallrike overfamilien Sylvioidea. Dette er spurvefugler (Passeriformes), som forekommer i varmere strøk av Afrika, det sørlige og sørøstre Asia, og i Oseania. I all enkelhet kalles disse fuglene gjerne både brillefugler og (i bred vitenskapelig sammenheng) sylvioider. Internt i familien skiller også noen mellom såkalte yuhinaer, hvitøyer, nålrygger og speiropser, men disse benevnelsene står seg ikke alltid like godt vitenskapelig.
| Brillefuglfamilien | |||
|---|---|---|---|
 Hagebrillefugl (Zosterops japonicus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Zosteropidae Bonaparte, 1853 | |||
| Populærnavn | |||
| brillefuglfamilien[1] brillefugler | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Overfamilie | Sylvioidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 145[2][3] | ||
| Habitat: | variert, fra tett fuktig regnskog til tørr krattskog, tropisk–temperert klima | ||
| Utbredelse: | Afrika sør for Sahel, det sørlige og sørøstre Asia og Oseania | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Birds of the World har regnet med at familien består av 136 nålevende arter, fordelt i 15 ulke slekter,[4] men dette er under revisjon.[5] Zosterops er den desidert mest tallrike slekten.[2] Den nye inndelingen tyder på at det er 145 arter i familien,[2][3] og blant disse regner BirdLife International (IUCNs rødliste) med at 20 er nær truet, 8 sårbare, 7 sterkt truet, og 5 kritisk truet av utryddelse.[2] Hovedårsakene er tap av habitat (spesielt avskoging) og innføring av invasive predatorer (spesielt på øyene).[4]
Brillefuglene er en del av den såkalte «sylvioide spredningen» av sangfuglene. Fuglene i denne gruppen har tidligere vært plassert i flere ulike familier, som i sangerfamilien (Sylviidae) sensu lato, timalfamilien (Timaliidae) sensu lato og sukkerfuglfamilien (Promeropidae). På grunn av tungens spesielle morfologi har medlemmer av denne familien også tidvis blitt plassert i både honningeterfamilien (Meliphagidae) og solfuglfamilien (Nectariniidae). Molekylærgenetiske studier viser imidlertid at disse fuglene tilhører en selvstendig familie.[4]
_2.jpg)
Brillefuglene er kjente medlemmer av skogens avifauna i Afrika, Asia og på mange av øyene i Stillehavet, hvor mange arter også er endemiske. Brillefuglene er oppkalt etter den distinkte hvite øyenringen som finnes hos de fleste artene. Alle brillefugler har dessuten en børstelignende tungespiss og en forkjærlighet for nektar som et supplement til frukt og insekter. De er vanligvis olivenfarget på oversiden og gule på undersiden, men det er betydelig variasjon i fjærdrakten, til tross for den generelle kroppens ensartethet innad i gruppen. Yuhinaene (Yuhina) har generelt ei mer grålig eller brunlig fjærdrakt, ofte med et kontrastmønster i ansiktet. Disse fuglene er også svært sosiale og aktive medlemmer av blandede flokker, og flere arter kan samarbeide når de avler. Kjønnene er ellers ganske like for alle artene.[4]
Artene er små og har sylindriske, ovale og kompakte kropper med ganske korte til middels lange, avrunda vinger og en middels lang stjert. Nebbet er kort til middels langt, spinkelt, spisset og svakt nedoverkuvet. Hodet er middels stort og nakken tykk og middels lang. De undere ekstremitetene er middels lange. Yuhinaene skiller seg fra alle de andre artene, gjennom at issen er utrustet med en tydelig oppreist fjærkam.[4]
Brillefugler er stort sett monogame og begge kjønn bidrar til redebygging, ruging og mating av ungene. Artene hekker normalt solitært. Noen yuhinaer er imidlertid sosiale hekkere, der flere par kan legge egg i samme redet. Parene forblir allikevel monogame. Redene er gjerne koppformede og festes gjerne i ei kløft i greinverket. Noen yuhinaer bygger kuppelformede reder, andre kun et spinkelt koppformet rede, ofte plassert i en forgrening i en trekrone. Redene bygges av kvist, mose, lav, blader, gress og rotfibre, og blir foret med fine, myke røtter og stengler. Redene inneholder ofte edderkoppnett i hele strukturen, for å feste redet til greiner og lignende eller for å feste dekor på utsiden det. Hunnen legger normalt 1–6 egg, typisk 2–3, som begge kjønn inkuberer. Inkubasjonen tar normalt 10–16 dager, litt avhengig av arten. Ungene blir i redet i omkring 10–17 dager, men de mates av foreldrene i ytterligere opp mot tre uker etter at redet er forlatt.[4]
Artene finnes i et bredt utvalg av habitater, fra tett skog til tørr buskmark, og knyttes også hager og byparker. Fuglene eter mest insekter, edderkopper og små snegler, som de plukker fra blader og greiner. Når det er sparsomt med primærføden sper de på kostholdet med frukt, frø, nektar og plantesaft.[4]
Artene forekommer i tropiske, subtropiske og tempererte områder av Afrika sør for Sahara, Sør- og Øst-Asia, Australia (men ikke i innlandet) og på de fleste tropiske øyene i Det indiske hav, det vestlige Stillehavet og Guineabukta. Enkelte arter i slekten Zosterops har stor utbredelse, men de mange lever endemisk på enkelte øyer eller øygrupper.
Mange brillefugler har blitt svært populære burfugler, på grunn av den vakre sangen flere av artene utøver. Dette har i mange tilfeller ført til et stort press på viltbestandene. Den enorme etterspørselen har også ført til at det nå drives regulært oppdrett på flere av artene. I så måte er sundabrillefugl (Zosterops melanurus) verdens mest ettertraktede viltfangede fugl.[5] En annen populær fugl er hagebrillefuglen (Z. japonicus). Oppdrett og illegal handel med viltfangede burfugler har ført til at noen arter, i kraft av rømte fugler, har klart å etablere seg med nye bestander på steder langt utenfor sitt normale utbredelsesområde.[6]
Inndelingen følger i hovedsak IOC version 11.1,[7] men med noen justeringer i henhold til kommende rettelser i IOC version 11.2.[3] Norske navn på arter og grupper følger Norske navn på verdens fugler og er i henhold til Syvertsen et al, (2020).[1]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
