Slåttehumle (Bombus subterraneus) er en stor humleart. Den er en av de langtungede humlene og hører til i gruppen som er særlig utryddingstruet, både i Norge og i en rekke andre land. Den er fåtallig og Norsk rødliste for arter i Norge.
| Slåttehumle | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Bombus subterraneus (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| slåttehumle[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Langtungebier | ||
| Slekt | Bombus | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste:[2] | |||
 NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | Kløver enger, dyrket mark og hager. | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Sør-Asia, Oseania | ||
Utseende
Slåttehumle er en forholdsvis stor humle og er en av de såkalt langtungede humlene. Den kan variere mye i fargen, fra svarte individer med bare antydning til hvit eller svakt rødlig bakkroppsspiss. Mer normalfargede individer har sort pels og et kraftig gult bånd foran på brystet, og antydning til gult bånd bak på brystet. Bakkroppsspissen er hvit eller gulhvit.
Størrelse
Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.
- Dronninger: Lengde 19–22 mm, Vingespenn: 38–42 mm
- Arbeidere: Lengde 11–18 mm, Vingespenn: 23–35 mm
- Hanner: Lengde 14–16 mm, Vingespenn: 28–31 mm
- Radialcellen: 4,38 mm (4,25–4,55 mm)
Levevis
Slåttehumle finnes på blomsterrike enger, som slåtteenger, de var vanligere tidligere, men blir stadig færre, siden de gror igjen og blir til skog. Slåttehumle suger nekter fra blomster og er spesielt tilpasset blomster med lange kronrør, noe den velger foran blomster med korte kronrør. Særlig blomster som kløver og vikker er foretrukket av de langtungede humlene.[3]
Bolet
Bolene til slåttehumle er underjordisk og de skal kunne bli temmelig store. Det er også funnet bol som ligger oppå bakken i moselaget. Denne humlearten produserer lite voks, så larvene er ofte bare dekket med et svært tynt vokslag. Bolet kan se temmelig «falleferdig» ut. Arten er kjent for at det første arbeiderkullet er stort.
Utbredelse
Slåttehumla er utbredt i Eurasia, Sør-Asia og Australia, og er også introdusert til New Zealand.
I Norge ble det gjort funn av slåttehumle i Hobøl i Østfold i juni 2010[3]. Før dette er det ingen sikre observasjoner siden 1949[4], over seksti år tidligere. De få eldre observasjonene i Norge er fra Oslo-området, samt et par funn fra kyststrøkene i Hordaland[4]. Den syntes forsvunnet fra Norge. På slutten av 1980-tallet ble slåttehumle bevisst ettersøkt på egnede lokaliteter, men uten resultat. Den ble erklært uttdødd i Norge i år 2000. Sommeren 2009 observerte Anne Lene Aase slåttehumlen i Hobøl, men hun hadde kun en observasjon. Året etter var hun tilbake på samme sted, og lyktes i å fange inn ett eksemplar. Etter blant annet DNA-analyse ble det fastslått at det var slåttehumle. Men, det var tvil om funnet i Hobøl kunne være en humle fra Sverige, der slåttehumle finnes. 11. juni 2011 ble en dronning av slåttehumle for første gang fotografert i naturlige omgivelser i Norge, av humleforskeren Tor Bollingmo ved Fokserød utenfor Sandefjord.[5] Dette funnet, vest for Oslofjorden, bekreftet at slåttehumle har en liten, men livskraftig bestand i Norge.
Rødlistevurdering
Bombus subterraneus er en eusosial art, og dronninger som har overvintret kan i Norge typisk ses fra slutten av mai og begynnelsen av juni, og nye dronninger og hanner i juli/august. Arten er pollengeneralist, men har en preferanse for Fabaceae. Etablerer seg typisk i forlatte musebol under bakken. Blomster eller bolmuligheter for arten kan finnes i varme og tørre enger, skogkanter, hekker, og elvebanker, blomsterenger, kysttilknyttede lysåpne biotoper og skrotemark. Følgende naturtyper kan inneholde egnete habitater: Kysttilknyttede fastmarkssystemer; Sterkt endret fastmark; Semi-naturlig fastmark; og Fastmarksskogsmark.
Arten har nok alltid vært sjelden i Norge, og frem til 2010 da den ble gjenfunnet i Østfold var den regnet som utdødd i Norge. Gjennom en betydelig kartleggingsinnsats de siste 10 årene er arten imidlertid blitt observert i flere kommuner og fylker på Østlandet. Den er dog ikke gjenfunnet på Vestlandet hvor det foreligger to gamle funn fra Hordaland 1923. Kjent utbredelsesområde er 21229 km2, mens estimert utbredelsesområde er 31823 km2 (minimum 21229 km2, maksimum 56541 km2). Artens kjente forekomstareal er 332 km2, mens estimert forekomstareal er 472 km2 (minimum 332 km2, maksimum 800 km2). Maksimalt utbredelsesområde er satt utfra antakelsen om at arten kan finnes innenfor et område som strekker seg sørover og østover fra det nordligste kjente funn (i Lillehammer kommune), og sør/vest til Kristiansand. Maksimalt forekomstareal er satt utfra antakelsen om at arten kan finnes i opptil 200 2 x 2km-ruter innenfor utbredelsesområdet.
Arten er utbredt i Sverige og kjent fra Skåne i sør til Jämtland i nord og regnes der som livskraftig (LC). I Danmark regnes arten som sjelden og i tilbakegang og vurderes som nær truet (NT).
Siden arten ser ut til å være i ekspansjon regnes den ikke som kraftig fragmentert, til tross for at store egnete habitater typisk forekommer isolerte i landskapet. Kvaliteten og arealet av egnete habitater antas å være i tilbakegang på grunn av intensivt jordbruk og færre kantsoner som dette medfører; opphørt slått/drift av gamle blomsterenger; utbygging på skrotemark; slått av bl.a. veikanter i juli når viktige planter i erteblomstfamilien for slåttehumle er i blomst. På bakgrunn av begrenset forekomstareal i kombinasjon med pågående nedgang i habitatkvalitet, vurderes slåttehumle i 2021 som nær truet (NT).[2]
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
