Boeing 737 er et kort- og mellomdistanse tomotors jetfly. Flyet ble egentlig utviklet for å være en kortere og billigere versjon av Boeings 707 og 727, men er etter hvert blitt bygget i ni ulike modeller med kapasitet fra 85 til 220 passasjerer. 737 er det eneste kortdistanse-flyet som produseres av Boeing i dag, med modellene -700, -800 og -900ER samt det nyeste innslaget i familien, 737 MAX, som er blitt produsert fra 2017.
Det første flyet var egentlig planlagt å være i produksjon i 1964, men den første modellen 737-100 hadde ikke sin første flyvning før i 1967 og ble satt i rutetrafikk i februar 1968.[1][2] Den neste modellen, 737-200 ble satt i trafikk i april 1968. i 1980-årene lanserte Boeing modellene -300, -400, og -500, også kalt for Boeing 737 Classic-serien. 737 Classic-serien hadde utvidet kapasitet og hadde nye CFM56 turbofan-motorer. På 1990-tallet introduserte Boeing de nye 737 Next Generation flyene med redesignede vinger, oppgradert førerkabin og ny kabin. 737 Next Generation-serien består av modellene -600, -700, -800 og -900, som er fra 31 til 41 meter lange. Boeing har også laget en Boeing Business Jet-versjon av 737 Next Generation.
Boeing 737 er det mest solgte passasjer jetflyet i historien.[1] Flyet er blitt produsert sammenhengende av Boeing siden 1967 og det er blitt levert 8 880 fly (per 7. februar 2016). Det er per februar 2016, 4 417 fly i bestilling.[3] 737 produseres hovedsakelig i Boeing Renton Factory i Renton, Washington. 737 betjener stort sett ruter som tidligere ble fløyet av 707, 727, 757, DC-9 og MD-80/MD-90, flyet konkurrerer i dag i hovedsak mot Airbus A320[4]-serien. Det er i gjennomsnitt 1 250 Boeing 737 i luften til en hver tid, med to fly som tar av og lander hvert femte sekund.[5]
Historie og utvikling
Boeing 737 ble utviklet i slutten av 1960-årene som et kort- og mellomdistansefly. Flytypen skulle møte konkurransen fra blant andre Douglas DC-9. For å forkorte utviklingstiden valgte man å benytte skroget fra Boeing 707 og Boeing 727. Den første varianten, som ble levert til Lufthansa i 1968, var ikke populær og man valgte derfor å utvikle en forlenget variant som fikk modellbetegnelsen Boeing 737-200. Denne varianten slo godt an i markedet og var i produksjon helt frem til 1988. 737-300 kom i 1984 og var den første 737 med CFM56 motor.
I 1983 kom den varianten som senere skulle bli omtalt som 737 Classics. Dette var en kraftig oppgradert versjon med en ny og stillere motortype, oppgradert førerkabin samt at man hadde gjort en liten endring av halen. I brukt versjon har denne varianten blitt svært populær hos lavprisselskapene som ønsker rimelige og driftssikre fly. Braathens S·A·F·E var launch customer på 737-500 og hadde på det meste 27 stk -500 og 4 stk -400.
For å møte konkurransen fra Airbus ble 737 Next Generation lansert i 1997. Denne versjonen har nye motorer, nytt og lengre understell, en oppgradert førerkabin , mer moderne interiør samt at man har konstruert nye lengre og mer aerodynamiske vinger til flytypen. SAS var launch customer på 737-600 med 41 stk. Braathens var også et av de første selskapene som bestilte 737-500, som er arvtakeren til -200. 737-600 var arvtakeren til 737-500, 737-700 var arvtakeren til 737-300, 737-800 var arvtakeren til 737-400 og 737-900 var en forlenget versjon av -800 for å ta opp kampen mot Airbus 321. I dag er det -800 som er den mest populære 737-modellen.
Modeller
737-modellene kan deles inn i tre generasjoner, fordelt på ni hovedtyper. De "Originale" modellene er 737-100, 737-200/-200 Advanced. "Classic"-generasjonen er 737-300, 737-400 og 737-500. "Next Generation"-generasjonen er 737-600, 737-700/-700ER, 737-800 og 737-900/-900ER. I tillegg til disse ni modellene, finnes det enkelte andre modeller, som T-43, en modifisert Boeing 737-200 som blir brukt av det amerikanske forsvaret.
Første generasjon
Denne kjennetegnes ved Pratt & Whitney JT8D turbofanmotorer. 737-100 ble produsert mellom 1967 og 1969, og 737-200 fra 1967 frem til 1988.
737-100
Dette var den første varianten av 737-serien som Boeing leverte. Det ble bygd 30 737-100, og den første flyturen fant sted 9. april 1967. Opprinnelig ble det valgt å bruke Pratt & Whitney motorer av typen JT8D-1 som hadde en skyvekraft på 14,000 pund, men da forhandlingene med Lufthansa var ferdige, ble det bestemt at det skulle benytter JT8D-7 motorer i stedet. Fordelen med JT8D-7 motorene var at de utviklet høyere skyvekraft ved høyere omgivelsestemperatur enn JT8D-1.
Den første flyet ble levert 28. november 1967 til Lufthansa og det siste flyet ble levert 2. november 1969. Det ble bare bygget 30 Boeing 737-100 fly, hvorav 29 av disse ble levert til flyselskaper; 22 til Lufthansa, 5 til Malaysia Airlines og 2 til Avianca. Boeings prototype av flyet, ble etter hvert brukt av NASA og ble pensjonert over 30 år etter sin første tur. Flyet er i dag utstilt på Museum of Flight i Seattle.[6] Den aller siste 737-100 ble pensjonert i 2005 og hadde da fløyet for Aero Continente i Peru under registreringen OB-1745.
737-200
737-200 var en versjon med forlenget skrog, som også hadde tillatelse til å lande på rullebaner med grus-underlag. Til dette måtte flyet være utstyrt med "gravel kit" som skulle hindre skader (FOD) i motorene og på skroget. Denne første gang 8. august 1967 og de første flyene ble levert til United Airlines i desember samme år. I alt 1 114 737-200 ble bygget før produksjonen stanset i 1988, inkludert 104 737-200C konvertible passasjer-/transportfly og 19 T-43.
737-200 levert til bl.a Braathens og Busy Bee i Norge. I dag er det ingen nordiske flyselskaper som lenger benytter første generasjons 737.
To militære varianter av 737-200 ble utviklet, T-43 som er et treningsfly for navigatører levert til United States Air Force, og 737-200 Surveiller, som er et maritimt rekognoseringsfly utstyrt med to 4,87 m lange bladantenner levert til Indonesias flyvåpen.
Spesifikasjoner -100/-200
_undergoing_periodical_maintenance.jpg)
| 737-100 | 737-200 | |
|---|---|---|
| Dimensjoner | ||
| Vingespenn | 28,35 m | 28,35 m |
| Vingeareal | 91,10 m² | 91,10 m² |
| Lengde | 28,67 m | 30,53 m |
| Høyde | 11,29 m | 11,29 m |
| Vekt | ||
| Nettovekt | 25 878 kg | 27 448 kg |
| Maksimal startvekt | 49 940 kg | 52 390 kg |
| Ytelser | ||
| Topphastighet | 943 km/t | 943 km/t |
| Marsjhastighet | 852 km/t | 796 km/t |
| Rekkevidde | 2 855 km (1540 Nautiske mil) | 4 260 km (2300 Nautiske mil) |
| Annet | ||
| Motorer | 2× Pratt & Whitney JT8D-7 turbofanmotorer (62,3 kN) | 2× Pratt & Whitney JT8D-9A turbofanmotorer (64,5 kN) / JT8D-15 (68,9 kN) / JT8D-17 (71,2 kN) / JT8D-17R (77,4 kN) |
| Passasjerkapasitet | 100 (standard) | 115 (standard) / 130 (maksimal) |
Boeing 737 Classics
Produsert i perioden 1983-1997. Disse variantene hadde nye CFM56-3 -turbofanmotorer i stedet for de lange og tynne Pratt & Whitney JT8D motorene til de tidligere utgavene. I tillegg ble førerkabinen oppgradert med blant annet Flight Management System (FMS). En rekke analoge instrumenter ble byttet ut med mer moderne CTR displays.
Boeing 737-300
Basisutgaven. Typen er noe lengre enn -200 serien. Denne varianten ble brukt av Norwegians flåte fra 2002 til 2015, og utgjorde en periode hoveddelen av flåten. På det høyeste hadde Norwegian 29 fly av denne varianten, mens SAS aldri benyttet denne varianten.
Boeing 737-400
Er en forlenget utgave av 737-300. Først fløyet i 1988. Motorene hadde diverse problemer da Fan'en (Viften) noen ganger ble skadet pga. vibrasjoner. Den alvorligste inntraff i 1989 da motoren på et British Midland fly havarerte og pilotene ved en feiltagelse slo av den gode motoren. Resultatet var 47 omkomne. Flytypen ble satt på bakken for å få motorene utbedret. Braathens kjøpte inn flere 737-400 maskiner, som SAS tok over da de kjøpte opp Braathens. Ingen brukes nå lengre av SAS.
Boeing 737-500
Er kortere enn 737-300 med en kapasitet omtrent lik den på -200 serien. Det første -500 flyet fløy 30. juni 1989. Braathens var blant de første kundene av denne varianten, også disse ble tatt over av SAS, men er ikke lenger i bruk.
_at_London_Heathrow_Airport.jpg)
Boeing 737 NG (Next Generation)
Produsert i perioden 1997– Flyet gjennomgikk en totaloverhaling der stort sett bare det ytre skallet er likt forrige modell. Blant annet ble vingene større noe som tillot høyere marsjhøyder, høyere cruisehastigheter, lavere drivstoff-forbruk og større drivstoffkapasitet. Hele førerkabinen ble redesignet til ren "glasscockpit", der alle tradisjonelle instrumenter blir erstattet av 6 store MFD's (Multi Function Displays) som kan vise forskjellige eller kombinasjoner av parametre, og også fungerer som backup for hverandre. Disse variantene er utstyrt med CFM56-7 motorer. (SAS bestilte også en mer avansert utgave, CFM56-7BE ("Evolution") som skulle være mer miljøvennlig med 40 % lavere NOx utslipp enn standardvarianten, men hadde en del vibrasjonsproblemer på lavt turtall)
Boeing 737-600
Minste variant og samme størrelse som Boeing 737-200 og -500. Den ble satt i tjeneste i 1998. SAS var første kunde av denne varianten, og hadde frem til 30. November 2019 28 fly i flåten. SAS' siste tur med en Boeing 737-600 maskin ble markert med en helt spesiell tur fra ARN om CPH til OSL. [7]. På grunn av sin korte og butte kropp, blir denne versjonen omtalt som smågrisen i det norske luftfartsmiljøet. Frem til kjøpet av 737, brukte SAS MD-80 og DC-9 i ulike varianter på kortrutenettet. Disse var lange og slanke i skrogformen, og 737 (spesielt 737-600) fremstod som liten, kortbent og tjukk ved siden av. Selv den korteste varianten av MD (MD-87) var noen cm lengre enn den lengste 737'en (737-800). Begrepet oppstod gjennom en karikatur av en 737 fremstilt som en gris, i fagforeningsbladet til den norske pilotforeningen i SAS. Kallenavnet spredte seg som ild i tørt gress. Som eksempel brukte danske flygeledere navnet etter relativt kort tid. En MD-80 fra SAS som ble tildelt ny gate etter landing i CPH, fikk av flygelederen beskjed om ny gate "between the four company piglets" (fire 737-600 som stod parkert parvis ved pir C i København). Salg av -600 serien var imidlertid ganske laber, og siste -600 modell ble levert i 2006, og siden 2012 har den ikke vært tilgjengelig for bestilling. Det er ikke planlagt noen -600 erstatter i den kommende 737MAX generasjonen.
Boeing 737-700
Samme størrelse som Boeing 737-300. Kjøpt både av SAS og Braathens. SAS har i dag 24 (pr april 2013) fly av denne varianten.
Boeing 737-700ER
Basert på 737-700, men med lengre rekkevidde (ER= "extended range"/ forlenget rekkevidde). Er inspirert av Boeing Business Jet (BBJ) og har en rekkevidde på opptil 10 200km.
Boeing 737-800
En forlenget utgave, som erstatter Boeing 737-400, ble fløyet første gang i juli 1997, og har plass til 189 passasjerer. SAS hadde per juli 2021 24 Boeing 737-800 i flåten, mens Norwegian hadde 51 per september samme år.[8]
Ryanair er det selskapet i Europa som har flest Boeing 737-800 i flåten sin i dag[når?] med 425 stk.
Boeing 737-900
Videre forlenget. Først fløyet august 2000. Maksimal kapasitet på -900 serien er imidlertid ikke høyere enn på -800 serien på grunn av krav til nødutganger. Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. KLM (Nederland) flyr denne typen til norske destinasjoner fra tid til annen. 737-900 ble tatt ut av produksjon kort etter at -900ER kom på markedet, da det viste seg at denne modellen var langt mer populær.
Boeing 737-900ER
737-900ER ("Extended range") er en oppgradert versjon av 737-900 med lengre rekkevidde (som navnet tilsier). Første leveranse var til Lion Air (Jakarta, Indonesia) i 2007. Modellen har samme lengde som Boeing 737-900, men den har ekstra nødutganger og ekstra drivstofftanker samt winglets som standardutstyr, som tillater en kapasitet på opptil 220 passasjerer, og en rekkevidde på 3 265 nautiske mil (fullastet). Ingen nordiske flyselskaper har denne varianten i sin flåte. Lion Air er klart største kunde. United (USA) samt noen europeiske charter-selskaper er blant operatørene av denne.
_(PK-LFI)_at_Sultan_Hasanuddin_International_Airport.jpg)
Boeing 737 BBJ (Boeing Business Jet)
Boeing 737-BBJ er et stort «executive jet» eller «privatfly», versjon med tre ganger så stor kabinplass som de vanligste forretningsfly og innredning tilpasset den enkelte eier med prislapp på fra om lag 350 mill. NOK og oppover. Kjell Inge Røkke var én av 83 eiere (leasingavtale) av et slikt fly frem til hans BBJ ble videresolgt i november 2003. Hans versjon hadde det selvironiske navnet «Rebel's Tool».
Militære versjoner
Det har blitt utviklet en rekke militære versjoner av alle tre generasjoner Boeing 737. En av disse er en modell som er tenkt brukt til maritim overvåking og ubåtangrep, kalt Boeing P-8 Poseidon, basert på 737-800ERX. Denne kom i bruk fra 2013.
Boeing 737 MAX 200/7/8/9
Utdypende artikkel: Boeing 737 MAX
Den nyeste varianten av 737 med første levering 2017 til blant annet Norwegian. Modellene er basert på Boeing 737-700/800/900ER, men med nye CFM International LEAP-1B motorer, fly-by-wire kontrollerte spoilere og forlenget nesehjul.
737 MAX vil levere store besparelser på drivstoff som flyselskapene krever for fremtiden. Drevet av CFM internasjonale LEAP-1B motorer, reduserer 737 MAX drivstoff forbruket og CO2-utslipp med 14 prosent over dagens mest drivstoffeffektive én-gang fly.
737 MAX har allerede sikret rundt 2300 ordrer inkludert Norwegians ordre på 100 737 MAX 8.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
