amerikansk kunstmaler og tv-personlighet From Wikipedia, the free encyclopedia
Robert Norman Ross (1942–1995) var en amerikansk kunstner, kunstinstruktør, og fjernsynsvert. Han var skaperen og verten av The Joy of Painting, et instruksjonsfjernsynsprogram som ble sendt fra 1983 til 1994 på PBS i USA. Det ble også sendt i Canada, Latin-Amerika, og Europa. Med en myk stemme og en afrofrisyre gikk Ross fra å være en fjernsynsvert på 1980-tallet og 1990-tallet til å bli en internettkjendis med fans på YouTube og mange andre nettsider.
Bob Ross Robert Norman Ross | |||
---|---|---|---|
Født | Robert Norman Ross 29. okt. 1942[1][2][3][4] Daytona Beach | ||
Død | 4. juli 1995[1][2][5][6] (52 år) Orlando | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, TV-programleder (1983–), clinical coder (1961–1981) | ||
Utdannet ved | Missouri Military Academy Elizabeth Forward High School | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Gotha | ||
Aktive år | 1961–1994 | ||
Elev av | William Alexander | ||
Inspirert av | William Alexander | ||
Off. nettsted | www | ||
Signatur | |||
Ross ble født den 29. oktober 1942 i Daytona Beach, Florida, og vokste opp i Orlando, Florida. Han hadde en halvbror, Jim, som han nevnte på showet sitt. Mens han jobbet som snekker mistet han en del av pekefingeren sin, men det påvirket ikke hvordan han holdt paletten sin mens han malte.
Ross hadde én sønn, Steven, med sin første kone, Vivian Ridge. Steven, også en talentfull kunstner, dukket av og til opp på The Joy of Painting og ble en Ross-sertifisert instruktør. Den siste episoden av sesong én var et spørsmål-og-svar-forum hvor Steven leste opp en serie generelle hvordan-å-spørsmål send inn av seerne i løpet av sesongen, og Bob svarte på dem en om gangen, teknikk etter teknikk, helt til han hadde fullført et helt maleri.
Ross og Ridge sitt ekteskap endte i skilsmisse i 1977. Ross og hans andre kone, Jane, hadde ingen barn sammen. I 1992 døde Jane av kreft. Ross giftet seg med Lynda Brown i 1995, to måneder før han døde.
Ross vervet seg til den amerikanske luftstyrken i attenårsalderen og bidro som en medisinsk journaltekniker. Han ble eventuelt forfremmet til mestersersjant og bidro som førstesersjanten til den amerikanske luftstyrkeklinikken på Eielson luftstyrkebase i Alaska, hvor han først så snøen og fjellene som senere ble gjentatte trekk i kunstverkene hans. Han utviklet en hurtigmalingsteknikk for å skape kunst for salg i løpet av korte, daglige jobbpauser. Å ha hatt militærstillinger som krevet at han var, med sine egne ord, «tøff» og «slem», «fyren som får deg til å skrubbe latrinen, fyren som får deg til å re opp sengen, fyren som roper på deg for å være for sen til arbeid» fikk ham til å bestemme seg for at hvis han noen gang forlot militæret, skulle han aldri rope igjen.
Mens Ross var i Alaska og jobbet som en deltidsbartender oppdaget han et TV-showet The Magic of Oil Painting med den tyske kunstneren Bill Alexander som vert. Ross studerte med Alexander og oppdaget senere at han hadde muligheten til å tjene mer ved å selge kunstverkene sine enn han gjorde i stillingen sin i luftforsvaret. Ross pensjonerte seg derfra etter tjue år med en mestersersjantgrad, og ble berømt for å skape og være vert for fjernsynsprogrammet The Joy of Painting.
Før programmet ble sendt hadde Ross hatt litt suksess fra før av med å fremme maleteknikken sin. Hårfrisyren hans ble til som et forsøk på å spare penger da vanlige hårfrisyrer ble for dyre å vedlikeholde. Ross var aldri komfortabel med frisyren, men den ble en ikonisk del av programmet hans.
Programmet ble sendt fra 11. januar 1983 til 17. mai 1994, men fortsetter å dukke opp i mange kringkastinger i områder og land, inkludert det PBS-baserte nettverket Create. I løpet av hvert halvsegment ville Ross instruere seerne i oljemaling med en hurtiglæringsteknikk med en begrenset fargepalett og simple steg. Kunstkritiker Mira Schor sammenliknet ham med Fred Rogers, verten av Mister Rogers' Neighborhood, ved å si at Ross sin myke og rolige stemme var lik.
Ross bygget en virksomhet for $15 millioner ved å selge kunstredskaper og instruksjonsbøker, og ved å markedsføre kunstklasser styrt av instruktører trent i «Bob-Ross-metoden». Han sa at alt han tjente kom fra disse kildene. Alle maleriene hans, inkludert de han skapte i løpet av programmet sitt, ble donert til PBS-stasjoner.
Ross filmet også natur, særlig ekorn, for det meste i hagen sin, og han tok ofte inn skadede eller forlatte ekorn og andre dyr. Små dyr dukket ofte opp på lerretene hans i The Joy of Painting.
Ross brukte alla-prima-oljemalingsteknikken, hvor kunstneren fortsetter å legge på maling over utørket maling i stedet for å vente på at hvert lag skal tørke. Fra begynnelsen holdt programmet valget av redskaper og farger enkelt, slik at seerne ikke måtte betale mye for dyrt utstyr. Ross anbefalte ofte luktløs malingsfortynner til å rense pensler. Ved å kombinere teknikken sin med bruk av store pensler, i tillegg til maleskjeer, klarte Ross å male trær, skyer, fjell, og vann på kun noen få sekunder. Hvert maleri begynte med simple strøk som ikke så ut som mer enn fargeklatter. Etter hvert som han la til flere strøk omformet klattene seg til hele landskap.
Ross skapte tre versjoner av hvert maleri for hver episode av programmet sitt. Det første ble malt før opptaket, og satt på et staffeli vekk fra kameraet mens opptaket pågikk, hvor Ross brukte det som en mal til å skape en andre kopi, det seerne faktisk så ham male. Etter en episode ble tatt opp, malte Ross en tredje, mer detaljert versjon til instruksjonsbøkene sine.
Ross dedikerte den første episoden av sesong 2 av The Joy of Painting til Bill Alexander og forklarte at «For flere år siden lærte Bill meg denne fantastiske alla-prima-teknikken, og jeg følte det som han ga meg en dyrebar gave, og jeg vil gjerne dele den gaven med dere». Mens Ross sin popularitet vokste, ble forholdet hans med Alexander mer og mer anstrengt. «Han forrådte meg», uttalte Alexander til New York Times i 1991. «Jeg fant opp alla prima, jeg lærte ham opp, og han tror at han kan gjøre det bedre.» Kunsthistorikere har pekt ut at alla-prima-teknikken faktisk oppsto i Flandern på 1500-tallet, og ble brukt av Frans Hals, Diego Velázquez, Caravaggio, Paul Cezanne, John Singer Sargent, Monet, og mange andre.
Ross var kjent for uttrykkene han brukte mens han malte som «glade små trær». Han brukte også et palett som var lett slitt for å unngå reflekser fra den sterke studiobelysningen.
Da han var blitt spurt om sin avslappethet og rolige oppførsel kommenterte han
Jeg fikk et brev fra noen for en stund siden, og de sa, Bob, alt i verden din ser ut til å være så lykkelig. Det er sikkert. Det er derfor jeg maler. Det er fordi jeg kan skape den type verden jeg vil. Hvis du vil se på dårlige ting, se på nyhetene.
Landskapet han malte, for det meste fjell, innsjøer, snø, og hyttescener, var sterkt inspirert av de årene han bodde i Alaska. Han sa ofte på programmet sitt at han trodde alle hadde et kunsttalent, og kunne bli en vellykket kunstner med tid, øvelse, og oppmuntring, og han sa også ofte «Vi gjør ikke feil, vi har bare heldige ulykker». I 2014 gjennomførte bloggen FiveThirtyEight en statistikkanalyse av de 381 episodene Ross malte direkte, og kom frem med at 91% av Ross sine malerier inneholdt i det minste ett tre, 44% inneholdt fjell, og 34% inneholdt fjellinnsjøer. Ifølge egne utsagn fullførte Ross over 30 000 malerier i livet sitt.
Ross likte countrymusikk, og i 1987 ble han invitert til scenen av Hank Snow på Grand Ole Opry i Nashville. Publikum ga ham stor applaus. Snow fikk senere en privat kunstleksjon av Ross.
Ross besøkte New York for å reklamere for boken sin, The Best of The Joy of Painting with Bob Ross, og maleteknikker til et studiopublikum flere ganger. På et besøk i 1989 dukket han opp på The Joan Rivers Show. Han returnerte i 1992 for et direkteshow med vert Regis Philbin, og Kathie Lee Gifford. Det var et i 1994 da Phil Donahue, som så på videoene hans og elsket maleteknikken, inviterte ham til showet for at han skulle reklamere verket sitt. Ross tok med seg fem publikumsmedlemmer opp til scenen og fikk dem til å lage et maleri, til og med Phil selv laget et maleri og viste det frem.
Tidlig på 1990-tallet gjorde Ross en del MTV-opptredener som, ifølge American City Business Journals, «forklarte perfekt Generation X sin besettelse av alle ironiske og retro-ting".»
Ross ble diagnostisert med lymfekreft tidlig på 1990-tallet, noe som tvang ham til å pensjonere seg etter at The Joy of Painting sin endelige episode ble sendt 17. mai 1994. Han døde 52 år gammel den 4. juli 1995. Han er begravet i Woodlawn Memorial Park i Gotha, Florida.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.