From Wikipedia, the free encyclopedia
Bladlusfluer (Chamaemyiidae) er en liten familie av fluer som er knyttet til bladlus og andre plantesaft-levende nebbmunner. Fluene er små og er dekket av et karakteristisk, bestøvningslag som gir hele fluen en sølvgrå farge.
| Bladlusfluer | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Chamaemyiidae | |||
| Populærnavn | |||
| bladlusfluer[1] (markfluer, sølvfluer) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | Trolig 200 i verden, 9 arter funnet i Norge, men trolig ca. 30 | ||
| Habitat: | På land, larvene lever av bladlus, skjoldlus og plantesugere | ||
| Utbredelse: | Alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
| Inndelt i | |||
Siden de lever av bladlus, skjoldlus og plantesugere er noen av artene nyttige.
Familien er dårlig undersøkt i Norge, ni arter ser ut til å være registrert her, men det er sannsynlig at vi har ca. 30 arter.
Små (vanligvis 2–4 mm), sølvgrå fluer, som oftest gjenkjennelige på fargen alene selv om det også finnes fluer med denne fargen i andre familier. Brystet (thorax) er ganske bredt, bredere enn det er høyt, med kraftige, mørke børster. Som oftest er det helt dekket av sølvgrå bestøvning. Bakkroppen er noe flattrykt, og har gjerne noen områder uten sølvgrå bestøvning som skiller seg ut som mørke flekker eller tverrbånd. Beina er nokså korte og slanke.
Vingene er middels store og klare. Et karakteristisk trekk er at det to fremste lengdeårene (subcosta og R1) forløper helt parallelt mot vingefremkanten (costa), gjerne med en knekk, og området mellom dem er formørket i det ytterste stykket. De to bakerste lange årene danner en tydelig, trekantet celle.
Hodet er stort med en bred panne og store fasettøyne. Noen arter har lange, kraftige børster på hodet, andre bare fine hår. Hodeformen kan være avrundet, eller pannen er flat slik at hodet ser trekantet ut i profil. Antennene er tre-leddete, den tredje leddet kan være avrundet eller trukket ut til en spiss. Antennebørsten (arista) sitter festet i den indre halvdelen av det tredje leddet og har et eller to korte, hårløse ledd før den går over i en lang, fint hårete børste. Kinnbørste (vibrissa) mangler, og munndelene er lite påfallende.
Larvene er av vanlig fluetype (maggot), pølseformede og tilspisset i hodeenden. På det bakerste leddet sitter to åndehull (spirakler) på opphøyde vorter som ender i noen få, små, fingeraktige utvekster.
Alle markfluene ser ut til å være knyttet til nebbmunner av gruppene bladlus, skjoldlus og plantesugere. Markfluene besøker ikke blomster, men kan spise honningdugg fra bladlus og kan også "melke" bladlusene slik som maurene gjør.
Larvene er rovdyr som spiser disse insektene, og også de voksne fluene kan spise av dem. Larvene til noen arter (Bl.a. i slekten Leucopis) kryper rundt på vegetasjonen og spiser bladlus, andre lever i galler produsert av byttedyret. De artene som lever av bladlus har utviklet et bevegelsesmønster med kjappe sprinter og brå retningsendringer for å unngå aggressive maur som beskytter bladluskoloniene.
Markfluene blir sjelden innsamlet med standard innsamlingsteknikker for insekter, trolig fordi de nesten hele tiden holder seg i nærheten av byttedyrene. Dette er trolig årsaken til at så få arter er registrert fra Norge.
Markfluene er rovdyr som er naturlige fiender og lever av insekter som kan gjøre betydelig skade på planter. Derfor er de å regne som nyttedyr, og noen få arter har blitt brukt i biologisk bekjemping av skadedyr i jord- og skogbruk.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
