From Wikipedia, the free encyclopedia
Samuel Wilder (født 22. juni 1906, død 27. mars 2002), bedre kjent som Billy Wilder, var en østerrikskfødt amerikansk filmregissør, manusforfatter og filmprodusent. Han har hatt stildannende betydning for filmkomedie og -drama. Komedier som Noen har det hett, Irma la Douce og dramaer som Sunset Boulevard og Anklagerens vitne har en betydning langt over sin egen tid.
 | Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
| Billy Wilder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Samuel Wilder 22. juni 1906[1][2][3][4]  Sucha Beskidzka | ||
| Død | 27. mars 2002[1][2][3][4] (95 år) Beverly Hills | ||
| Beskjeftigelse | Manusforfatter, filmregissør, filmprodusent, skribent, journalist, regissør, produsent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Ektefelle |
| ||
| Søsken | W. Lee Wilder | ||
| Nasjonalitet | USA Østerrike Østerrike-Ungarn | ||
| Gravlagt | Westwood Village Memorial Park Cemetery (Los Angeles) | ||
| Medlem av | Writers Guild of America West | ||
| Utmerkelser | 24 oppføringer
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2000)
Stort ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester National Medal of Arts Directors Guild of America Award Oscar for beste regi (1945) (for verk: Forspilte dager, tema for: 18th Academy Awards) Oscar for beste regi (1960) (for verk: Ungkarsleiligheten, tema for: 33rd Academy Awards) Oscar for beste originalmanus (1950) (for verk: Sunset Boulevard, tema for: Den 23. Oscar-utdelingen) Oscar for beste originalmanus (1960) (for verk: Ungkarsleiligheten, tema for: 33rd Academy Awards) Oscar for beste filmatisering (1945) (for verk: Forspilte dager, tema for: 18th Academy Awards) Oscar for beste film (1960) (for verk: Ungkarsleiligheten, tema for: 33rd Academy Awards) Kennedy Center Honors (1990) AFI Life Achievement Award (1986) Goethemedaljen (1994)[5] Æresborger av Wien (2000) Den europeiske filmprisen for livslang innsats (1992) (tema for: 5th European Film Awards)[6] Gullpalmen (1946) (for verk: Forspilte dager) National Board of Review Award for beste film Golden Globe for beste regi (1946) (for verk: Forspilte dager) Golden Globe for beste regi (1951) (for verk: Sunset Boulevard) Golden Globe Award for beste filmmanus (1955) (for verk: Sabrina) Berliner Bär (1993) Stjerne på Hollywood Walk of Fame BAFTA Academy Fellowship Award (1995) British Academy Film Award for beste film (1961) (for verk: Ungkarsleiligheten) | ||
| Aktive år | 1929–1995 | ||
| IMDb | IMDb | ||
Wilder ble født i Sucha i Galicia i Østerrike-Ungarn (nåværende Polen), av jødiske foreldre.[7] Han vokste først opp i Sucha, men under første verdenskrig flyttet familien til Wien. Wilder hadde på denne tiden kallenavnet «Billie», i USA forandret til «Billy». Etter skolen ble han journalist, først i Wien, og fra 1926 i Berlin. For å forbedre en spede journalistlønn begynte han å bli medforfatter på filmmanus. Slik ble han med på filmklassikeren Menschen am Sonntag, sammen med sin nære ungdomsvenn Fred Zinnemann. Filmen er kanskje den sentrale filmen for den tyske kunstretningen Neue Sachlichkeit. Senere skrev han filmmanuset for ungdomsromanen Emil und die Detektive, sammen med bokens forfatter Erich Kästner.
Etter at nasjonalsosialistene hadde tatt makten 1933 flyktet Wilder til Paris. Også her fortsatte han å bidra til filmmanus og regisserte sin første film i 1934. Senere samme år fikk han et visum til USA og gikk til Hollywood. Han ble medlem av den store gruppen av emigranter fra Tyskland som også Fritz Lang, Marlene Dietrich, Peter Lorre og Fred Zinnemann tilhørte. Fra 1936 av skrev han filmmanus vanligvis sammen med Charles Brackett, blant annet for Ninotchka, regissert av Ernst Lubitsch og med Greta Garbo i hovedrollen.
Wilders første film som regissør i Hollywood ble suksessen Ung og forelsket (1942). Etter det klarte han å lange suksess etter suksess ikke bare med komedier, men også i film noir-sjangeren som med Dobbelt erstatning. I 1946 vant han Oscar både for beste regi og for beste manus for Forspilte dager.
I 1946/47 ble han sendt til Tyskland som offiser for film og propaganda og laget filmen Moralens vokter i Berlin som har en kritisk blikk på nasjonalsosialister i etterkrigs-Tyskland.
Etter 1950 var Wilder som regel også involvert i produksjone av filmene sine. Han laget klassikere som Sunset Boulevard (1950), med Gloria Swanson som realitetsflyktende eks-diva; Gresskar i nød (1955) og Noen har det hett (1959), begge med Marilyn Monroe; Anklagerens vitne (1957), igjen med Marlene Dietrich; og Ungkarsleiligheten (1960), som han vant tre Oscar for, og Irma la Douce (1963), begge med Shirley MacLaine.
Billy Wilders alter ego på lerret ble særlig Jack Lemmon og William Holden. Mens Holden var med i mer dramatiske filmer som Sunset Boulevard, Stalag 17 eller Fedora, var Lemmon å se i komedier som Noen har det hett, Irma la Douce, Hold ryggen stiv! og Stopp pressen!.
.jpg)
I slutten av 1970-årene hadde ikke Wilder samme suksess som tidligere, han jobbet videre som konsulent for United Artists. Han aksepterte tilbudet om å regissere Schindlers liste, men trakk seg, ettersom han hadde mistet flere familiemedlemmer i holocaust og filmen ble for følelsesmessig krevende.[8]
Wilder var gift to ganger og hadde en datter (født 1939). Han døde i 2002, 95 år gammel.[9] Han er gravlagt på Westwood Village Memorial Park Cemetery i Westwood i Los Angeles, nær graven til Jack Lemmon. Marilyn Monroe er også gravlagt på samme kirkegård.
Til tross for at han har laget flest komedier har han ofte hatt en alvorlig undertone eller gjort autoritet latterlig som i Ninotchka og En, to, tre. Han brøt flere tabu i Hollywoods puritanske sensurlov. Allerede hans første film i Hollywood Ung og forelsket hinter til temaet om kjærlighet mellom mindreårige og voksne. Utroskap var fortsatt bannlyst i Hollywood-filmer da han laget Dobbelt erstatning. Også det å la menn spille i kvinneklær med hentydninger til homoseksualitet som i Noen har det hett var kontroversielt.
Wilder vant to Oscar for filmen Forspilte dager (1945), for beste regi og beste filmatisering (sammen med Charles Brackett). For filmen Sunset Boulevard (1950) delte han prisen for beste originalmanus med Charles Brackett og D. M. Marshman jr. I 1960 vant han tre Oscar, for beste film, beste regi og beste originalmanus for filmen Ungkarsleiligheten. Han ble nominert for Oscar for beste regi åtte ganger og for beste manus tolv ganger.
Wilder ble belønnet med en Life Achievement Award av Det amerikanske filminstituttet i 1986.[10] Han vant Golden Globe både for Forspillte Dager og Sunset Boulevard og BAFTA for Ungkarsleiligheten. Wilder har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
| År | Film | Engasjement |
|---|---|---|
| 1934 | Mauvaise Graine | Regi/Manus/Produsent |
| 1942 | Ung og forelsket | Regi/Manus |
| 1943 | Veien til Cairo | Regi/Manus |
| 1944 | Dobbelt erstatning | Regi/Manus |
| 1945 | Forspilte dager | Regi/Manus |
| Death Mills | Regi | |
| 1948 | Keiservalsen | Regi/Manus |
| Moralens vokter | Regi/Manus | |
| 1950 | Sunset Boulevard | Regi/Manus |
| 1951 | Dagens sensasjon | Regi/Manus/Produsent |
| 1953 | Dronningen slår alle veier | Regi/Manus/Produsent |
| 1954 | Sabrina | Regi/Manus/Produsent |
| 1955 | Gresskar i nød | Regi/Manus/Produsent |
| 1957 | The Spirit of St. Louis | Regi/Manus |
| Kjærlighet om ettermiddagen | Regi/Manus/Produsent | |
| Anklagerens vitne | Regi/Manus | |
| 1959 | Noen har det hett | Regi/Manus/Produsent |
| 1960 | Ungkarsleiligheten | Regi/Manus/Produsent |
| 1961 | En, to, tre | Regi/Manus/Produsent |
| 1963 | Irma la Douce | Regi/Manus/Produsent |
| 1964 | Kyss meg, tosken | Regi/Manus/Produsent |
| 1966 | Hold ryggen stiv! | Regi/Manus/Produsent |
| 1970 | Sherlock Holmes privat | Regi/Manus/Produsent |
| 1972 | Avanti! | Regi/Manus/Produsent |
| 1974 | Stopp pressen! | Regi/Manus |
| 1978 | Fedora | Regi/Manus/Produsent |
| 1981 | Kompis, kompis | Regi/Manus |
| År | Film | Engasjement |
|---|---|---|
| 1929 | Der Teufelsreporter | Manus |
| 1930 | Menschen am Sonntag | Manus |
| Ein Burschenlied aus Heidelberg | Manus | |
| 1931 | Der Mann, der seinen Mörder sucht | Manus |
| Hennes høihet befaler | Manus | |
| Der falsche Ehemann | Manus | |
| Princesse, à vos ordres! | Manus | |
| Emil og detektivene | Manus | |
| 1932 | Un peu d'amour | Manus |
| Happily Ever After | Manus | |
| Der Sieger | Manus | |
| Es war einmal ein Walzer | Manus | |
| En blond drøm | Manus | |
| Scampolo, ein Kind der Straße | Manus | |
| Das Blaue von Himmel | Manus | |
| 1933 | Was Frauen träumen | Manus |
| Madame wünscht keine Kinder | Manus | |
| Adorable | Manus | |
| 1934 | One Exciting Adventure | Manus |
| Music in the Air | Manus | |
| 1935 | Under Pressure | Manus |
| The Lottery Lover | Manus | |
| 1937 | Champagnevals | Manus |
| 1938 | Blåskjeggs 8. kone | Manus |
| Nesten voksen | Manus | |
| 1939 | Midnattsdansen | Manus |
| What a Life | Manus | |
| Ninotchka | Manus | |
| 1940 | Rhythm on the River | Manus |
| Vår flyvende korrespondent | Manus | |
| 1941 | La det ikke bli dag | Manus |
| Jeg blir natten over | Manus | |
| 1947 | Biskopens kone | Manus (ukreditert) |
| 1948 | Ville toner | Manus |
| 1960 | Elleve om kuppet | Manus (ukreditert) |
| 1967 | Casino Royale | Manus (ukreditert) |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
