amerikansk musiker From Wikipedia, the free encyclopedia
William David «Billy» Gould (født 24. april 1963 i Los Angeles, California) er en amerikansk musiker og plateprodusent. Han er best kjent som bassist i Faith No More.
| Billy Gould | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | William David Gould 24. apr. 1963[1]  (61 år)Los Angeles | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, plateprodusent, gitarist | ||
| Utdannet ved | Loyola High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Faith No More | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Alternativ metal | ||
| Instrument | Bassgitar, tangentinstrument, gitar | ||
| Aktive år | 1979– | ||
| Plateselskap | Koolarrow Records, Reclamation! Recordings | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Ensemble(r) | |||
| Faith No More | |||
| Tidligere band | |||
| Brujeria | |||
Gould begynte å spille bassgitar mens han gikk på Loyola High School i Los Angeles sammen med det fremtidige Faith No More-medlemmet Roddy Bottum. Hans første band, The Animated, hadde det også fremtidige Faith No More-medlemmet Chuck Mosley på keyboard. På begynnelsen av 1980-tallet flyttet han til San Francisco der han møtte Mike Bordin og Jim Martin. Der startet han bandet Faith No Man sammen med Bordin, Wade Worthington og Mike «The Man» Morris. Etter at Morris var ute av bandet og Worthington var erstattet av Bottum ble Faith No More etablert.
Gould var på 1990-tallet en del av den opprinnelige besetningen i det mexicanske grindcore-bandet Brujeria, hvor han spilte bass.[2] Han bidro på tre albumutgivelser under pseudonymet Güero Sin Fe.
På midten av 1990-tallet begynte Gould å arbeide med plateproduksjon. I 1997 produserte han og Swans' tidligere trommeslager Roli Mosimann Faith No Mores studioalbum Album of the Year. Gould sto alene for produksjonen av albumet Sol Invictus, utgitt i 2015.[3]
Like etter at Faith No More ble oppløst startet Gould i 1999 plateselskapet Koolarrow Records.[4] Plateselskapet utgir i hovedsak internasjonal musikk som det bosniske Dubioza kolektiv og det mexicanske Brujeria, men også amerikanske band som Flattbush.
I 2003 deltok han i supergruppen Black Diamond Brigade sammen med Knut Schreiner, Torgny Amdam, Sigurd Wongraven og Tarjei Strøm. Bak prosjektet sto Jan Erik De Lange Gullaksen og gruppen bidro med en nyinnspilling av Kiss' «Black Diamond» for Gullaksens samleplate Black Diamond.[5]
I 2011 gav han og lydartisten Jared Blum ut det eksperimentelle albumet The Talking Book. I 2012 gav han, Charles Hayward og Mads Heldtberg ut House of Hayduk. Gould bidro til soundtracket til den norske regissøren Espen J. Jörgensens dokumentar The Sequential Art i 2011 og Jörgensens EP Fugly i 2013.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
