amerikansk gitarist From Wikipedia, the free encyclopedia
William «Billy Bass» Nelson (født 28. januar 1951 i Plainfield i New Jersey)[3] er en USA-amerikansk bassgitarist. Han spilte i bandet Funkadelic fra starten, og han blei i 1997 innvotert i Rock and Roll Hall of Fame sammen med femten andre medlemmer av funk-kollektivet Parliament-Funkadelic.[4]
Som tenåring jobba Nelson i frisørsalongen til George Clinton som var aktiv i doo wop-gruppa The Parliaments. Etter at de i 1967 fikk en slager med «(I Wanna) Testify», blei det behov for et backingband på en turne. Nelson fikk en plass her, først som gitarist, seinere på bass. På forslag fra Nelson tok de navnet Funkadelic, som er ei blanding av funk og psychedelic.[5]
Nelson spiller på de tre første albumene til Funkadelic: Funkadelic (1970), Free Your Mind ... and Your Ass Will Follow (1970) og Maggot Brain (1971).[6] I 1971 forlot han – som den første av mange – gruppa på grunn av uenigheter med Clinton om økonomiske saker.[7]
Han spilte så ei tid med The Temptations, og seinere med The Commodores, Chairmen of the Board, Fishbone, Jermaine Jackson, Parlet, Lionel Richie, Smokey Robinson og Lenny Williams. Nelson var imidlertid ikke ferdig med Funkadelic. I 1975 spilte han på et spor på albumet Let's Take It To The Stage. I 1994 gav han sammen med andre tidligere PF-musikere ut albumet Out of the Dark under navnet O.G. Funk. Samme år begynte han å turnere med hovedgruppa igjen, noe han fortsatte med til 2004.[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.