Biafrakrigen

Biafrakrigen, også kjent som den nigerianske borgerkrigen, som utspilte seg mellom 6. juli 1967 og 15. januar 1970 var en politisk konflikt utløst av en utbryterprovins i det sørøstlige hjørnet av Nigeria, som erklærte uavhengighet som Republikken Biafra.

Biafrakrigen
Biafra i juni 1967
Dato 6. juli 1967 - 15. januar 1970 Sted Nigeria Resultat Nigeriansk seier
Stridende parter
Nigeria  Egypt Støttet av:  Storbritannia  Sovjetunionen  USA  Algerie  Bulgaria  Syria  Israel (1968)	Biafra Støttet av:  Frankrike  Israel (etter 1968) Portugal  Rhodesia Spania  Sør-Afrika  Tanzania
Kommandanter og ledere
Yakubu Gowon Murtala Mohammed Benjamin Adekunle Olusegun Obasanjo	Odumegwu Ojukwu Philip Effiong
Tap
200 000 sivile og militære	1 000 000 sivile og militære

Krigen ble beryktet for den sultkatastrofen som oppsto i enkelte av de krigsrammede områdene, og påstander om folkemord begått mot ibostammene som hadde tilholdssted i disse områdene. I løpet av krigens varighet på to og et halvt år var det rundt 100 000 militære døde, mens det var mellom 500 000 og 2 millioner sivile i Biafra som døde av sult.^[1] I tillegg var de fryktelige erfaringene som Biafras minoriteter ble utsatt for og som i stor grad blitt oversett av biafrakrigens historiografi. De ble utsatt for en høy grad av forfølgelse, lemlestelse, urettferdighet, drap, psykologisk tortur og andre former for lidelser som ikke har blitt til det fulle undersøkt i den eksisterende litteraturen.^[2]

Organisasjonen Leger Uten Grenser ble etablert i 1971 i etterspillet etter krigen, av Bernard Kouchner og andre franske leger som hadde arbeidet i det beleirede Biafra.